Redigerer Stavanger Symfoniorkester (avsnitt)

===1982 &ndash; 2012: Konserthuset i Bjergsted (Kuppelhallen) ===
[[File:Kuppelhallen i Bjergsted.jpg|thumb|Kuppelhallen i Stavanger var opprinnelig en messehall fra 1961 men ble ombygd til konserthus i 1982 {{Byline|[[Bruker:AFNDG|AFNDG]]}}]]
I 1982 fikk Stavanger sitt første konserthus, ''Konserthuset i Bjergsted'' også kalt ''Kuppelhallen''. Kuppelhallen var i realiteten en ombygging av messehallen i [[Bjergstedparken]] fra 1961. Åpningskonserten fant sted 16. september 1982 med [[Edvard Grieg|Grieg]]s symfoni («Den forbudte») og [[Johannes Brahms|Brahms]]’ [[Brahms' fiolinkonsert|fiolinkonsert]] på programmet. Dirigenten var Bjørn Woll. Med utnevnelsen av Andre kapellmester [[Volker Schmidt-Gertenbach]] i 1981 hadde Woll på denne tiden begynt å trappe ned sine opptredener med Symfoniorkesteret for å fokusere mer på Radioorkesteret. Det var også i 1982 orkesteret byttet navn til nåværende ''Stavanger Symfoniorkester''.

[[File:Frans Brüggen (1969).jpg|thumb|Frans Brüggen i 1969. Brüggen fikk stor betydning for Stavanger Symfoniorkesters satsing på eldre repertoar{{Byline|Eric Koch}}]]
I 1987 tiltrådte [[Gerard Oskamp]] som ny sjefdirigent etter Bjørn Woll.<ref group="lower-alpha" name="BjørnWoll">Bjørn Woll var ansatt som kapellmester i Stavanger Symfoniorkester fram til 1989, men de siste årene jobbet han hovedsakelig med Radioorkesteret og skolekonserter.</ref> Oskamp lanserte idéen om at orkesteret skulle forsøke å tilnærme seg en mer «autentisk» spillestil i repertoaret fra det 17. og 18. århundre i tråd med tidligmusikkbevegelsen i [[Europa]].<ref name="Aftenbladet1986"/> Stavanger Symfoniorkester skulle bli spesialistene på «autentisk» spillestil i Norge. I 1988 ble derfor [[Frans Brüggen]] invitert til Stavanger for å gi orkesteret en innføring i denne spillestilen. Brüggen jobbet med orkesteret en uke med et program bestående av [[Johann Sebastian Bach|Bach]]s ''[[Orkestersuiter (Bach) |Orkestersuite nr. 4 i D-dur]]'' og [[Franz Schubert|Schubert]]s ''Symfoni nr. 9 i C-dur''. «Begeistringen var meget stor» kunne [[Stavanger Aftenblad|Aftenbladet]] melde etter konserten.<ref name="Aftenbladetn1988"/> Og fra og med Oskamps periode ble det eldre repertoaret en viktig del av Stavanger Symfoniorkesters repertoar og et viktig satsningsområde. Fra 1990 og fram til [[Fabio Biondi]] trakk seg i 2016<ref group="lower-alpha" name="FabioBiondi">Fabio Biondi hadde kontrakt med orkesteret fram til 2018, men han valgte å trekke seg allerede i 2016 etter at orkesteret i en avstemming ikke ønsket å forlenge hans kontrakt utover 2018.</ref> har sjefdirigentrollen vært fordelt på to kunstneriske ledere: den ene med ansvaret for det eldre repertoaret og den andre med ansvar for det nyere. Brüggen ble den første kunstneriske lederen for det eldre repertoaret, og han virket parallelt med [[Aleksandr Dmitrijev (dirigent)|Aleksandr Dmitrijev]] med ansvar for det nyere. I en periode virket hele tre kunstneriske ledere samtidig, da [[Ole Kristian Ruud]] var «Kunstnerisk leder for norsk repertoar» (2000-2003).

[[File:18.IX - Susanna Mälkki cropped.jpg|thumb|Susanna Mälkki i 2008. Mälkki var Stavanger Symfoniorkesters første kvinnelige sjefdirigent{{Byline|MITO SettembreMusica}}]]
Midten av 1990-tallet markerer også starten på et langvarig samarbeid med det [[Sverige|svenske]] plateselskapet [[BIS Records]] som har resultert i en lang rekke innspillinger, bl.a. [[Harald Sæverud]]s samlede orkesterverker (8 CD-er) og [[Geirr Tveitt]]s orkesterverker (7 CD-er).