Redigerer Statens kunstakademi (avsnitt)

=== I Kunstnernes Hus ===
[[Fil:Oslo, Kunstnernes Hus (2).JPG|miniatyr|Kunstnernes hus i Wergelandsveien 17 i Oslo. (Ark. Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, ferdig 1930). <ref>{{Kilde bok|tittel=Kunstnernes hus 1930-1950|etternavn=Glambek|fornavn=Ingeborg|utgiver=Kunstnernes hus|år=1980|isbn=8299064201|utgivelsessted=Oslo|side=40, 42}}</ref>]]
Da arkitektene [[Blakstad og Munthe-Kaas]] tegnet [[Kunstnernes Hus]], ble lokaler for Statens kunstakademi  inkludert i programmet. Dette ga spesialtegnede atelierer på vel 500 kvadratmeter på baksiden av bygningen. Akademiet kunne flytte inn i 1930, og benyttet disse lokalene fram til 1999, også etter flyttingen til St. Olavsgate 32.

I 1935 gikk den 72-årige [[Halfdan Strøm]] av med pensjon.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Halfdan Strøm [Intervju]|publikasjon=Oslo illustrerte|dato=Januar 1931|forfattere=}}</ref> Han ble etterfulgt av [[Jean Heiberg]], som i likhet med Revold hadde vært elev på Académie Matisse rundt 1910. 

Fra 1936 til 1940 var den danske maleren og arkitekten [[Georg Jacobsen]] knyttet til akademiet i et ekstraordinært professorat i billedbygging og komposisjonslære.<ref>{{Kilde bok|tittel=Noget om konstruktiv form i billedkunst|etternavn=Jacobsen|fornavn=Georg|utgiver=Gyldendal|år=1965|utgivelsessted=København}}</ref>  Jacobsens egne arbeider var preget av underliggende geometriske beregninger. Hans idé var at det lå en geometrisk lovmessighet tilsvarende fargelæren bak komposisjonen i all god kunst. Det var en bevisst formulert estetikk preget av troen på at vesentlige problemer i billedkunsten var kartlagt og løst. Interessen var en tid enorm både hos yngre og eldre kunstnere, og det ble en sterk søkning til Jacobsens  klasse, også fra etablerte kunstnere. 

I de siste årene før krigen lå studenttallet på rundt 60. Studiet var fortsatt treårig, både for malerne og billedhuggerne.

Etter utbruddet av [[Andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] og okkupasjonen av Norge, gikk [[Nasjonal samling]] (NS) inn for en «[[nyordning]]» av akademiet i nazistisk retning.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nyordningen og «Fabrikken». Statens kunstakademi under okkupasjonen 1940-45|publikasjon=Kunst og kultur|dato=1999|forfattere=Markussen, Åse|bind=82|hefte=2|sider=115-141}}</ref> Maler og NS-medlem [[Søren Onsager]] ble ansatt som professor, mens Axel Revold ikke fikk fornyet sitt åremål.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nasjonalgalleriets nye direktør [Søren Onsager] om galleriet og kunsten. Det sunde og sterke i kunsten skal hjelpes frem|publikasjon=Fritt folk|dato=26. august 1941}}</ref> Under slike forhold nektet Heiberg å fortsette. Også elevene forlot akademiet, sammen med sine to malerprofessorer, i en felles boikottaksjon. De dannet et illegalt akademi kalt «Fabrikken», som drev undervisning på skiftende steder rundt i byen. Imens eksisterte akademiet som en ren papirinstitusjon et par år, til tyskerne okkuperte lokalene i [[Kunstnernes Hus]]. Skulpturprofessor [[Wilhelm Rasmussen]] sympatiserte med de nye makthaverne, men var en godt likt professor som beholdt en håndfull elever. Først fra 1943 ble også skulpturundervisningen illegal. Den ble da ivaretatt på skift av Rasmussen-elevene [[Stinius Fredriksen]] og [[Per Palle Storm]], i en like omflakkende tilværelse som den malerne førte.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Statens kunstakademi i gang illegalt under hele krigen|publikasjon=Morgenbladet|dato=4. august 1945}}</ref>