Redigerer Statens kartverk (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Andreas Ludvig Søborg - Geografisk Oppmåling. St. Olavs gate 32 - 1880 - Oslo Museum - OB.02077 (cropped).jpg|thumb|Norges geografiske oppmåling tok i bruk St. Olavs gate 32 i 1880. Arkitekt var Wilhelm von Hanno.]]
[[Fil:Sjøkart over kysten utenfor Trøndelag, fra Halten til Leka, fra 1835.png|miniatyr|Sjøkart over kysten utenfor Trøndelag, fra Halten til Leka, fra 1835]]
Forløperen til Kartverket, Norges geografiske oppmåling (NGO), ble stiftet av offiseren [[Heinrich Wilhelm von Huth]] 14. desember [[1773]]. Oppmålingen av Norge begynte med [[vitenskap]]elig basert [[triangulering]] i [[1779]], sjø- og kystmåling i [[1785]] og eget karttrykkeri og reproduksjonsanstalt i [[1854]]. Det aller første kartet som ble utgitt av Norges geografiske oppmåling, var sjøkart over kysten utenfor [[Trøndelag]], fra [[Halten]] til [[Leka]], fra 1835.<ref>''Historisk Beretning om Norges geografiske Opmaaling fra dens Stiftelse i 1773 indtil Udgangen af 1876'', av [[Christian Martini de Seue|C. M. de Seue]], utgitt i [[Kristiania]] i 1878</ref>

Karttegnerne arbeidet i 1779 slik at de plasserte seg på topper og tegnet hva de så derfra, supplert med opplysninger fra lokalkjente. Karttegneren selv hadde ingen mulighet til å ettergå fjell og daler. Først utpå 1800-tallet fikk han flere hjelpemidler til rådighet, som [[høydemåler]]e og siktekikkerter. Da engelske turister begynte å innta fjellheimen rundt 1800, måtte de orientere seg ut fra [[Christian Jochum Pontoppidan|Pontoppidans kart]] fra 1785,<ref>[https://podkart.no/collections/historiske-kart-auto/products/hk8350 Pontoppidans kart]</ref> det første offisielle [[norgeskart]]et og det eneste i sitt slag til rundt 1850, da det ble erstattet av et kart tegnet av [[P.A. Munch]].<ref>Helle Andresen: «Statens kartverk 225 år», ''Fjell og vidde'' nr 6/1998</ref> 

Norges Sjøkartverk - sjømålingen - var utskilt som egen institusjon fra [[1932]]. De to institusjonene ble igjen samlet i [[1986]], og dannet Statens kartverk sammen med landets 18 fylkeskartkontorer (i dag er det 12).

I forskrift av 9.november 2011 ble en liste over [[kulturminne]]r knyttet til oppmålingen av Norge fredet.<ref>Forskrift 9. november 2011 nr. 1088 om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer: Kapittel 28. Fredete eiendommer i landsverneplan for Statens kartverk. Ustetind [https://www.riksantikvaren.no/prosjekter/landsverneplaner/kartverket/]</ref> Dette gjelder en rekke oppmålingslokaliteter på fjelltopper med varder og fastmerker; et høydepunkt beskrevet som ''[[NN1954|normal null 1954]]'' og et [[meridian]]merke på Lindøya ved Oslo.