Redigerer Starkad (avsnitt)

== Starkad og kong Vikar ==
Snart kom kong Hertjov fra [[Hordaland]] og drepte kong Harald og la Agder under seg. Kongesønnen Vikar ble tatt som [[gissel]]. Starkad var bare tre år, og [[hird]]mannen Grane tok ham som [[krigsbytte]] med seg hjem til gården sin, Ask på det nåværende [[Askøy]]. Starkad var tolv år da Vikar kom på besøk og kjente igjen fosterbroren sin, som hadde vokst seg stor og sterk og alt hadde skjegg. De to guttene stakk til sjøs med et skip og samlet seg en flokk som gikk til angrep på kong Hertjov og vant over ham. Dermed ble Vikar konge over både Agder og [[Jæren]].<ref>[https://www.nb.no/items/67868483fb07a70a58ad1cff8ec8c677?page=185#185] P.A. Munch: ''Norrøne gude- og heltesagn'', Universitetsforlaget</ref>

Den danske geografen Claudius Clavus kalte [[Lindesnes]] for «Starkads nes», og knytter det dermed til Starkads drap på fosterbroren, kong Vikar.<ref>[http://arkeologi.blogspot.com/2010/12/starkads-nes.html] [[Frans-Arne Stylegar]]: «Starkads nes», ''Arkeologi i nord'', 18. desember 2010</ref> Dette hendte etter mange år som kong Vikars hirdmann. På en [[seilas]] fra Agder til Hordaland ble de liggende og vente på medvind. Mennene rådspurte gudene på vanlig måte, ved å kaste [[blot]]-spån som røpet at Odin ville ha dem til å velge en mann ved loddkasting og henge ham. Loddet falt på kongen selv, noe som forskrekket alle. De besluttet å sove på det, men samme natt kom Grane og vekket sin fostersønn Starkad. Sammen rodde de over til en annen øy der folk hadde samlet seg til tingstevne i en rydning midt i skogen. 11 menn på hver sin stol, og på den tolvte stolen satte Grane seg. Alle hilste ham da som Odin, som altså var den som hadde fostret Starkad på Ask. De andre var de 11 hovedgudene som nå skulle avgjøre Starkads skjebne, og snart var Odin og Tor i ordkrig:
* Tor sa at Starkads farmor Alvhild valgte en jotne til far for sin sønn, heller enn Tor selv. Derfor skulle Starkad ikke få barn, men hans ætt utdø med ham. 
* Odin svarte at han til gjengjeld skulle få leve i tre menns levetid.
* Tor sa: «''I hver mannsalder skal han øve et [[niding]]sverk.''» 
* Odin forsikret at Starkad kom til å eie gode saker.
* Tor svarte at Starkad aldri skulle bli fornøyd med det han eide. 
* Odin sa at han ville skjenke Starkad seier og kampferdighet i enhver strid.
* Tor sa da at Starka skulle pådra seg farlige sår i alle kampene. 
* Odin sa at han skjenket Starkad [[skaldskap]] så han kunne dikte like raskt som han snakket.  
* Tor sa da at Starkad ikke kom til å minnes hva han diktet.
* «''De gjæveste og beste menn skal høyakte ham,''» sa Odin.
* «''Men hele [[almue]]n skal hate ham,''» tilføyde Tor. 
Alt dette bekreftet dommerne da dommen som ble avsagt, og tinget hevet. Odin i Granes skikkelse og Starkad rodde tilbake til holmen. Der sa Odin at Starkad fikk lønne ham for hjelpen og sende ham Vikar, «og jeg skal hjelpe deg med det». Odin ga ham et [[spyd]] som kom til å se ut som en stikling. Dagen etter handlet Starkad etter Odins instruks, steg opp på en stubbe og bøyde en tynn kvist på en [[furu]]. Kvisten festet han med tarmene til en nyslaktet kalv. Denne [[galge]]n så ikke noe farlig ut, og Vikar steg derfor opp på stubben, og lot Starkad legge løkken om halsen på ham. Starkad steg ned, stakk stiklingen i kongen og slapp kvisten med ordene: «''Nå gir jeg deg til Odin.''» Da ble stiklingen forvandlet til et spyd som gikk gjennom kongen, stubben falt, og tarmene ble til et sterkt tau så kvisten slo i været med kongen som ble hengt. Dette var Starkads første nidingsverk, og han måtte rømme Hordaland for folkets vrede. Han dro til Uppsala til ynglingekongene [[Eirik og Alrek]] og fulgte dem i krig, men var svært tynget av drapet på sin fosterbror, og ofte ble han minnet på dette av tolv [[berserk]]ene som som også var i hirden.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Norr%C3%B8ne_gude-_og_heltesagn_-_Heltesagnene «Heltesagnene: Starkad den gamle»]</ref><ref>[https://www.nb.no/items/67868483fb07a70a58ad1cff8ec8c677?page=185#185] P.A. Munch: ''Norrøne gude- og heltesagn'', Universitetsforlaget</ref>

Starkad minner selv om en jotne, og Saxo hevder at Starkad som barn hadde åtte armer som sin farfar Starkad Aludreng hadde inntil Tor slet seks av dem av.<ref>[https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/5404 Jens Kristian Lindhardt Boll: «Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelter» (s. 37)]</ref> Starkads blodtørst får ham til å minne om en berserk. Han slår i hjel [[Angantyr]] og dennes 11 brødre for prins Helge. Deretter er han på nippet til å drepe også Helge; han er i blodrus, og roer seg først etter at Helge har dradd til ham med sverdet sitt.<ref>[https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/5404 Jens Kristian Lindhardt Boll: «Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelter» (s. 19)]</ref> Mens alle andre søker ly under en forrykende [[snøstorm]], setter Starkad seg til rette på åpen mark, der han legger fra seg overtøyet og plukker [[lopper]].<ref>[https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/5404 Jens Kristian Lindhardt Boll: «Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelter» (s. 39)]</ref> Noen kvinner er det ikke i livet hans, annet enn [[fosterbarn|fosterdatteren]] Helga. Frieren henne, [[gullsmed]]en, hugger Starkad baken av.<ref>[https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/5404 Jens Kristian Lindhardt Boll: «Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelter» (s. 42)]</ref>

Etter sin kamp med Angantyr lå Starkad i veikanten med tarmene sine hengende ut. Men snart kom en kremmer forbi og tilbød å hjelpe. Som takk skjelte Starkad ham ut for hans klumsethet. Den neste som kom forbi, tilbød også å hjelpe, men han var gift med en annen manns trellkone og arbeidet for herren hennes for å frikjøpe sin kone. En sånn en ville ikke Starkad ha med å gjøre. Hvorfor hadde han ikke giftet seg med en fribåren kvinne? Så kom en kvinne forbi og ville hjelpe; men hun var selv trellkone og attpåtil på vei til arbeid i [[mølle]]n, så det skulle han ikke ha noe av. Omsider kom en fri [[bonde]]sønn forbi og var bra nok for Starkad, som roste gutten for hans utmerkede herkomst og lot ham binde tarmene på plass med en [[bandasje]] av pilebark.<ref>Hartvig Frisch: ''Europas kulturhistorie'' bind 2 (s. 229), Gyldendal, Oslo 1963</ref>

Motsatt har [[Georges Dumézil]] beskrevet Starkad som en [[proletariat|proletarisk]] torshelt stilt overfor [[aristokrati]]ets odinshelter. Dumézil har endret syn på dette, og i ''Destiny of the Warrior'' fokuserer han på Starkads tre nidingsverk: Drapet på kong Vikar, flukten etter kong Ragnalds fall, og mordet på kong Åle. Tre gange svikter Starkad sin troskapsed som hirdmann.<ref>[https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/5404 Jens Kristian Lindhardt Boll: «Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelter» (s. 35)]</ref> Han utvirker at liksom-ofringen av kong Vikar blir alvor. Da kong Ragnald faller i kamp, flykter Starkad i stedet for å hevne kongen sin. Han dreper - attpåtil for betaling - sin venn kong Åle. Saxo forklarer dette med at Gud ville vise Starkad at hans betingelser ikke er annerledes enn andres, og at Odin angivelig skulle ha lovet Starkad et ekstra liv for hvert nidingsverk han gjorde seg skyldig i.<ref>[https://tidsskrift.dk/rvt/article/view/5404 Jens Kristian Lindhardt Boll: «Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelter» (s. 39)]</ref>

Til overmål oppfordrer Starkad kong Ingjald til å hevne sin far ved å drepe svogrene sine i et [[gjestebud]]. Saxo hevder at Starkad redder kongen og folket fra et fremmedherredømme. Men etter norrøn tankegang var handlingen forkastelig. Drapsofrene var jo både Ingjalds gjester og hans slekt, og skulle vært trygget av gjestefredens regler.<ref>Jens Kristian Lindhardt Boll: "Starkad og Egil Skallagrimson som odinshelte" (s. 40)</ref>
[[Fil:Stærkodder Søger Døden (1907) by Lorenz Frølich.jpg|thumb|[[Lorenz Frølich]]: ''Stærkodder søger Døden'' ([[1907]]).]]