Redigerer Standardmodellen (avsnitt)

=== Egenskapene ===
Alle partikler og vekselvirkninger kan beskrives ved en kombinasjon av forskjellige kvantetilstander. [[Kvantemekanikk]]en beskriver at disse tilstandene er kvantiserte, det vil si at de bare opptrer i multipler av [[Plancks konstant]]. Noen av de grunnleggende egenskapene innen standardmodellen er:

* '''[[Energi]]''': Alle partikler har en viss kvantisert energi (''E''), som i de fleste partikler gir opphav til ''masse'' (''m''). Dette antas å skje ved ''higgsmekanismen'' som beskrives senere. Ofte oppgis derfor [[hvilemasse]]n som partikkelens energi i [[elektronvolt]] delt på [[lyshastighet]] i kvadrat: ''m''<sub>0</sub> = ''E''&nbsp;/&nbsp;''c''² (med enheten eV/''c''²). Total energi er gitt ved Einsteins klassiske formel, med relativistisk masse eller med [[bevegelsesmengde]] og hvilemasse:
::<math> E = mc^2 = \sqrt{p^2c^2 + m^2_0 c^4} </math>,
der ''m'' er masse, ''m''<sub>0</sub> er hvilemasse, ''c'' er lyshastigheten og ''p'' er bevegelsesmengde.

* '''[[Bevegelsesmengde]]''' er relativistisk masse ganger hastighet, ''p'' = ''mv'' (eller for fotoner, som er masseløse, gitt ved ''p'' = ''hf''&nbsp;/&nbsp;''c'', Plancks konstant ganger frekvens delt på lyshastigheten). Relativistisk bevegelsesmengde for hvilemassen ''m''<sub>0</sub> ved hastighet ''v'' er gitt av:
::<math> p = \frac {m_0v} {\sqrt{1-\frac{v^2}{c^2}}}</math>

* '''[[Elektrisk ladning]]''': Ladning (''Q'') opptrer i frie partikler i positive og negative heltalls multipler av [[elementærladning]]en (e = 1,607&nbsp;∙&nbsp;10<sup>−19</sup> C), og i bundne kvarker også 1/3 e. Elektrisk ladning og vekselvirkning er beskrevet ved [[elektromagnetisme]] og [[kvanteelektrodynamikk]].
* '''Indre paritet''' beskriver hvordan symmetrien er ved en [[paritet]]stransformasjon (alle akser i koordinatsystemet endrer fortegn). Pariteten er beskrevet som ''lik'' eller ''odd'' paritet. Ladning og paritet inngår i beskrivelsen av [[Elektrosvak teori|kvanteelektrosvak teori]], som er en felles beskrivelse av vekselvirkning ved elektromagnetisme og [[svak kjernekraft]].
* '''[[Spinn]]''': Alle partikler har et ''indre angulært moment'' som er kvantisert som <math> S = \hbar \sqrt{s(s+1)}</math>, der ''s'' = (0, 1/2, 1, 3/2, 2, osv). Spinn er en meget viktig egenskap siden partiklenes statistiske egenskaper bestemmes av om de har heltallig eller halvtallig spinn. Partikler med heltallig spinn kalles [[boson]]er, f.eks. fotoner som har ''s''=1, og partikler med halvtallig spinn som kalles [[fermion]]er. Eksempler her er her elektroner og protoner, som har ''s''=1/2.
* '''[[Isospinn]]''' beskrives ved et kvantetall (''I''<sub>z</sub>) som er relatert til fargekraften. ''Hyperladning'' (''Y'') er avledet av isospinn og ladning: ''Y'' = 2&nbsp;(''Q''&nbsp;−&nbsp;''I''<sub>z</sub>).
* '''[[Svakt isospinn]]''': er et kvantetall (''T''<sub>z</sub>) som er relatert til elektrosvak kraftvirkning. ''Svak hyperladning'' (''Y''<sub>w</sub>) er avledet av svakt isospinn og ladning: ''Y''<sub>w</sub> = 2&nbsp;(''Q''&nbsp;−&nbsp;''T''<sub>z</sub>).
* '''[[Fargeladning]]''': Fargeladningen er en trilling av felter som påvirker [[hadron]]er som kvarker, mesoner og gluoner. Fargeladningen beskrives i [[kvantekromodynamikk]] og gir opphav til vekselvirkning med [[fargekraft]] og videre [[sterk kjernekraft]].