Redigerer Stamtre (evolusjon) (avsnitt)

== Er livets tre et tre? ==
[[Fil:PhylogeneticTree horizontal transfers.png|thumb|right|«Livets tre» der [[endosymbiose]] og horisontal overføring av genmateriale er tegnet inn]]
''Tre'' er en mektig [[metafor]], som lett kan misforstås hvis den tolkes for ordrett (se figur 1).
Mens f.eks. et [[eik]]etre har både en stamme, tykke grener, små kvister og grønne blader, er ikke et stamtre organisert på samme måte.
Stamtreets grener er arter, og forgreninger i stamtreet er [[Art#Artsdannelse|artsdannelser]].
Derfor er alle grener i livets tre like tykke i den forstand at alle grener består av nøyaktig én art (se figur 2).
Se ellers [[slektskap (evolusjon)|slektskap]] for en nærmere forklaring av hvordan stamtrær (kladogrammer) tolkes.

Det hevdes av og til at «livets tre» bør erstattes med en annen metafor, slik som «livets busk» eller «livets nettverk».
Bakgrunnen for det første er at mange deler av livets tre ser ut til å være så tette med grener at de ligner mer på en busk enn på et tre.
Ikke alle forgreninger trenger m.a.o. å være tvegreninger.
Bakgrunnen for den andre kritikken er at det er en forenkling å bare snakke om at grener deler seg.
Det forekommer også sammensmeltninger av to grener til én gren og utveksling av [[gen]]er på tvers av grenene.
Det førstnevnte er vanligst blant planter, og er oftest koblet til fordoblingen av kromosomsettet (se [[polyploidi]]).
Det sistnevnte gjelder for det første enkelte av [[eukaryoter|eukaryotenes]] [[celleorganelle]]r, som [[mitokondrium|mitokondrier]] og [[kloroplast]]er (se [[endosymbiontteorien]]).
Videre har det oppstått enkelte former for [[symbiose]] som [[økologi]]sk sett utgjør selvstendige [[individ]]er, selv om de dannes av nokså ulike [[gruppe (biologi)|gruppe]]r, f.eks. [[lav]] som er «samarbeidsprodukter» av [[sopp]] og [[alge]]r.
Til slutt opptrer noen typer [[virus]] som såkalte [[vektor (biologi)|vektor]]er, som overfører [[DNA]] fra en art til en annen.

[[Fil:Tree of life with genome size.svg|thumb|Grafisk fremstilling av stamtreet, med genomstørrelser]]
Tre-metaforen har likevel overlevd denne kritikken.
For det første er «buskete» slektskapshypoteser noe som gjelder kladogrammet, ikke livets tre:
Artsoppdelingene har ikke skjedd samtidig, selv om noen av dem kanskje har overlappet såpass mye at man ikke vil få klarlagt rekkefølgen i etterkant.
Men dette er ikke bare mindretallet av forgreningene, det gjelder dessuten bare for ''vår kunnskap om'' livets tre, ikke ''selve'' livets tre.

For det andre dominerer forgreningene helt klart sammensmeltningene i livets tre.
Det er også klart feil å ignorere sammensmeltninger, men disse er relativt sett så sjeldne, at helheten av stamtreet fortsatt fortjener å bli omtalt som tre.

Til slutt kan man anmerke at ''tre'' ikke bare er en metafor, men faktisk et fagord fra den [[matematikk|matematiske]] disiplinen [[grafteori]].
Et [[tre (matematikk)|tre i grafteoretisk forstand]] er et ''nettverk'' av ''noder'' og ''kanter'' som forbinder nodene.
Det evolusjonære stamtreet er et spesialtilfellet av et slikt matematisk tre, der kantene er artene og nodene deres forgreninger og/eller sammensmeltninger.
I grafteorien omtales en slik struktur som «tre», uavhengig av om forgreninger eller sammensmeltninger overveier, og uavhengig av om treet er buskaktig eller ikke.
Matematisk sett er det uansett korrekt å omtale livets tre som nettopp tre.