Redigerer Stakk (landbruk) (avsnitt)

== Torvstakker ==
[[fil:Torv - no-nb digifoto 20151125 00085 NB MIT FNR 08989.jpg|thumb|Torvstakker på Sortland i 1950. {{Byline|Mittet}}]]
[[Fil:Kielland-Torvmyr.jpg|thumb|Kitty Kielland: ''Torvmyr'' (1882).  Jæren]]
I områder med lite ved har det lenge vært vanlig å bruke torv til brensel.<ref name=KHV1>{{Kilde bok| redaktør = Nils Georg Brekke| forfatter=| utgivelsesår=1993| tittel=Kulturhistorisk vegbok Hordaland| utgivelsessted= Bergen| forlag=Hordaland Fylkeskommune|side=292| isbn=82-7326-026-7 }}</ref>  Ved sparsom lufttilgang omdannes en myr til ''brenntorv'', med et høyt innhold av humus og karbon.<ref name=FB>{{Kilde bok| redaktør=Chr. A.R. Christensen, Jon Lid| utgivelsesår=1951| tittel=Familieboka| utgivelsessted=Oslo| forlag=H. Aschehoug & Co| bind = VI| side=253| isbn=}}</ref>  Torv ble skåret i myrer i fra lange snitt som kunne være flere meter dype.  Store flak ble hentet opp og lagt til tørk på myra.  Ved tørking kunne torva bli hard som kull.  

Etter at torva var blitt tilstrekkelig tørr, kunne den bli lagret i stakker eller i små utløer.  Torvstakkene kunne være i mange fasonger og størrelser.  Fra Namdalen er det omtalt stakker som var runde i bunn, 
med diameter rundt 1,5 meter og høyde 2 meter.<ref name=NH1/>   Torvene i bunn sto på kant, tett i tett i en sirkel.<ref name=AH1>{{kilde bok|forfatter=Anton Einen|tittel=Sogeskrift for Askvoll kommune |bind=Nr.7|utgivelsesår=1994|forlag=Askvoll sogenemnd|isbn=82-991605-1-0|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2016062981002_001 }}</ref> Deretter ble torvene lagt med flatsiden ned, først i midten og så utover.  De ytterste måtte helle svakt utover, slik at regnvannet kunne renne av. Legging av en torvstakk var en kunst, og oppgaven med å lage stakken ble gjerne gitt til den mest erfarne.

Om vinteren frøys yttersida av torvstakken til is, men tok en vekk noen ytre torver, fant en tørr torv under.<ref name=AH1/>

I kyststrøk på Vestlandet var det vanlig å spa torv helt fram til etter andre verdenskrig.  I 1943 ble det produsert 2,3 millioner kubikkmeter torv i Norge, mens i 1950 var produksjonen falt til 1,2 millioner kubikkmeter.<ref name=FB/>

Torvstakker er også kalt ''torvseter''.<ref name=NH1>{{kilde bok|redaktør=Kolbjørn Gåsvær|tittel=Årbok for Namdalen historielag|utgivelsesår=1980|forlag=Namdalen historielag|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018110181234_001}}</ref>  På Jæren sa en også ''røyk'' (dialekt ''råig'').<ref name=IS1>{{kilde bok|forfatter=Inge Særheim|tittel=Nåbn i Hå''|forlag=Hå kommune|isbn=82-991039-2-4|side=30|utgivelsesår=1984}}</ref>
Stakkene opptrer i flere av [[Kitty Kielland]]s malerier fra Jæren.

{{sitat|De brune lyngheier strakte seg tungsindig inn mellom fjellene.  Torvstakkene sto mørke og alvorlige opp av jorden, som kjempestore, hensovende bikuber|[[Bernhard Folkestad]], ''Blå jul'' (1923)<ref name=AH1/>}}