Redigerer Sportsfiske (avsnitt)

== Ytterligere kultivering ==
Ytterligere kultivering skjedde ved utviklingen av imitasjonsfisket, et fluefiske der kunnskapen om insektenes klekketider og adferd, samt fluebinding og teknikker for å presentere imitasjonene ved praktisk fiske oppgraderes kraftig. Utviklingen skjedde i USA fra [[1970-årene]] og utover, med navn som Leisenring, Borger og LaFontaine som markante bidragsytere. Samtidig blir fluestengene lettere og stivere på grunn av nye materialer og teknikker. Kastelengdene øker og tidligere umulige fiskesituasjoner blir nå mulige. «Vitenskapeliggjøringen» av fluefisket ser ut til å ha sterk appell til den tallrike nye gruppen av langtidsutdannede, urbane unge menneskene. Disse etablerer en ny livsstil der ungdomstiden forlenges opp mot mot 35-årsalderen, og tillater seg en nærmest ubegrenset fordypelse i egne interesser, enten det er musikk eller fluefiske. 

Om det også kan være en sammenheng mellom det sterke engasjementet for bevaring av naturmiljøet som vokste frem fra midten av 1970-årene og fluefiske, er ikke lett å si, ut over det at fluefiskere, i kraft av fokuseringen på fiskens miljø og næringstilgang, «ser» truslene mot miljøet bedre. Den økte kultiveringen kommer også frem på andre måter. 

Mens fisket tidligere var en del av fjellvandringen eller båtturen, er fiskingen for mange blitt selve årsaken til og mesteparen av innholdet i friluftslivet. I mai håper man å komme ut for en marginata eller vespertina-klekking (døgnfluearter), eller i alle fall fiske basert på klekkende fjærmygg. I juni skal man ha med seg vulgatafisket (en døgnflueart), i juli kan det være Aurivili-klekkingen (også en døgnflueart), i september er det 2. generasjons døgnflueklekkinger og [[harr]]fisket om høsten (hva det nå er den spiser). Utviklingen har gått med kjempeskritt. Så sent som på 1990-tallet var trenden i sportsfiskemagasiner gjerne å trekke frem effektive universalfluer.

Samtidig ble det sagt at å imitere de enkelte insektartene i fluebindingen, det kom aldri til å bli noe for menigmann. Ti-femten år senere har det likevel blitt slik. Det samme gjelder utviklingen av stadig raskere fluestenger. De stiveste, og dermed raskeste stengene i 1990, krevde en teknikk som ble karakterisert som «krevende», og ikke anbefalt for nybegynnere. Idag er de samme stengene langsommere enn billige nybegynnerstenger, og «menigmann» er et utdødd begrep.