Redigerer Spitsbergen (avsnitt)

===Flora og fauna===
Floraen er [[tundra]]preget med en del [[gress]]arter og noe [[blomsterplanter]]. De drøyt 160 planteartene på Svalbard er i hovedsak representert nettopp på Spitsbergen. Ulike fjellplanter, blant annet [[soleier]], er stedegne og typiske for Svalbard, mens enkelte også finnes på Norge eller Island. Blant de mer iøynefallende eller vanlige artene er [[tundragras]], [[snøull]], [[reinrose]], [[svartbakkestjerne]], [[skjørbuksurt]], [[svalbardvalmue]], [[fjellsmelle]], [[polarflokk]], [[rublom]], [[fjellsyre]], [[snøarve]], [[tuesildre]] og [[rødsildre]]. I tillegg vokser flere arter av [[lav]] og [[mose]]. Det vokser også [[sopp]] på Spitsbergen.{{tr}}

Det er tre landbaserte [[pattedyr]] på øygruppen inkludert Spitsbergen: [[isbjørn]] (ca. 3&nbsp;000 individer), [[svalbardrein]], og [[fjellrev]]. Svalbardreinen er nærmere beslektet med nordamerikansk [[karibu]] enn med europeisk [[rein]], og kan ha kommet inn vestfra. Tidligere utstasjonerte [[moskus]] har dødd ut på Spitsbergen. [[Østmarkmus]] ble innført som blindpassasjer på sovjetiske skip og finnes nå i fuglefjellene langs Isfjorden. I tillegg er det marine arter som [[hvalross]], [[ringsel]], [[storkobbe]], [[steinkobbe]], og en rekke arter av [[hval]]. Svært viktig for havets økologi er [[polartorsk]], og [[hoppekreps]]arter som [[raudåte]], [[ishavsåte]] og [[feitåte]] ''(Calanus)'' <ref>Jacob Karstensen, et al, [http://plankt.oxfordjournals.org/content/34/11/951.full.pdf+html?sid=d8d1bc6a-898c-4bd7-b766-bccd247fd517 «Effects of environmental conditions on the biomass of Calanus spp. in the Nordic Seas»], ''Journal of Plankton Research'', Volum 34, nr 11, 2012, side 951-966.</ref>
I varmeperioden etter [[yngre dryas]] er [[blåskjell]] kjent fra fossilfunn langs hele nordkysten av Spitsbergen for 9&nbsp;400 år siden, med maksimal utbredelse i et antatt klimatisk optimum for omkring 7&nbsp;250 år siden. De siste funnene daterer seg til 5&nbsp;300 år siden ved munningen av [[Woodfjorden]], mens neste funn fra arktiske strøk er fra [[Bjørnøya]] med funn på 2000-tallet.<ref>Otto Salvigsen, [http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/002919502760056350#.VHT64YvF_D8 «Radiocarbon-dated Mytilus edulis and Modiolus modiolus from northern Svalbard: Climatic implications»], ''Norsk Geografisk Tidsskrift'', Volum 56 nummer 2, 2002, side 56-61.</ref>

[[Fugler|Fuglelivet]] omfatter blant annet [[kortnebbgås]], [[hvitkinngås]], [[ærfugl]], [[praktærfugl]], [[svalbardrype]], [[krykkje]], [[gråmåke]], [[polarmåke]], [[rødnebbterne]], [[havhest]], [[teist]], [[alkekonge]], [[lundefugl]] og [[fjæreplytt]]. Av fuglene er det kun svalbardrype som lever på øygruppen hele året. Polarmåke og krykkje hekker på øygruppen, men om vinteren trekker den ut til Grønland og Jan Mayen. [[Polarlomvi]] hekker bare på [[Bjørnøya]].{{tr}}