Redigerer Spisslønn (avsnitt)

== Nytte ==
Trevirket minner om andre lønnearter i farge og tekstur og er middels hardt. [[Antonio Stradivari]] brukte på 1700-tallet spisslønn i kombinasjon med [[gran]] til å lage sine berømte fioliner. Foruten til instrumenter brukes virket også til [[intarsia]], møbler, dreide gjenstander og annen finsnekring.<ref name="atlas" />

Sevjen utnyttes ikke kommersielt for å produsere [[lønnesirup]] fordi sukkerlønn gir mer avkastning. Det er likevel mulig å koke sirup av sevjen på grunn av et relativt høyt innhold av [[sukrose]].<ref>{{Kilde artikkel|etternavn1=L.,Łuczaj|etternavn2=M.,Bilek|etternavn3=K.,Stawarczyk|tittel=Sugar content in the sap of birches, hornbeams and maples in southeastern Poland|publikasjon=Open Life Sciences|utgivelsesår=2014|årgang=9|nummer=4|url=https://doi.org/10.2478/s11535-013-0284-8|url-tilgang=åpen|sider=410-416|besøksdato= 12. januar 2021|språk=engelsk}}</ref> I tidligere tider har det vært utvunnet sirup av den i Norge, Sverige og Litauen.<ref> {{kilde bok|tittel = Sturtevant's notes on edible plants |etternavn = Sturtevant |fornavn = Edward Lewis |url = https://archive.org/details/sturtevantsnotes00sturuoft |utgivelsesår = 1919 |språk = engelsk}} </ref>

Spisslønn er vanlig plantet som prydtre i hager, parker og langs gater og veger på grunn av den vide krona, de vakre høstfargene og motstandsdyktigheten mot forurensning. Det finnes mange [[kultivar]]er med ulik vekstform og form og farge på bladene.<ref name="atlas" />

Blant de vanligste kultivarene er:<ref name="mitch" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=R. Lancaster
| oversetter=K.E. Aarthun
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i hagen
| side=24–26
| forlag=Stavanger Lithografiske Anstalt A/S
| utgivelsessted=Stavanger
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848045
| isbn=82-990430-2-6}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter= Det Norske hageselskap 
| utgivelsesår=2006
| tittel=Hageselskapets sortsliste 
| utgave=10
| side=28–31
| isbn=82-994640-4-8}}</ref>
* 'Columnare' – søyleformet vekst
* 'Crimson King' – rødt bladverk
* 'Drummondii' – bladene har hvite flekker og kanter
* 'Globosum' – krona er kuleformet
* 'Royal Red' – røde blader, mer hardfør enn de andre rødbladede
* 'Schwedleri' – røde blader om våren, som blir mørkegrønne med purpurskjær om sommeren og røde om høsten