Redigerer Spartansk pederasti (avsnitt)

=== Kvinner ===
I likhet med det som var tilfellet for yngre menn, var det forventet at kvinner også inngikk romantiske forhold med yngre jenter. Det finnes langt færre kilder om institusjonalisert kjærlighet mellom [[Lesbisk|lesber]], noe som også går igjen for kvinnenes dagligliv fra den tiden. Plutark skriver «Og selv om denne formen for kjærlighet (f.eks. pederasti) var såpass godtatt blant dem, at de mest dydige kvinnene også ville utøve det på yngre jenter, var det likevel ikke noe rivalisering...»<ref>Plutarch ''Lycurgus'', 18.4 (transl. J. Dryden).</ref> Den klareste kilden til «kvinnelig pedasteri» finnes i en sangtekst av [[Alkman]], komponert i 700 f.Kr.. Her uttrykker jentenes korsang en meget intens hengivenhet for sin korleder (engelsk tekst):
{{Sitat|For there will not be enough purple to defend oneself, nor a colourful snake of solid gold nor a Lydian diadem, the pride of the violet-eyed young girls, nor the hair of Nanno, nor godlike Areta nor Sylacis and Cleesisera; and you will not go home to Aenesimbrota and say: May Astaphis be mine, may Philylla look at me, or Damareta or lovely Ianthemis. No, it is Hagesichora that torments me.<ref>Alcman, fr. 1, vv. 64-77, transl. [http://alkman.georgehinge.com/chorus.html Hinge]; cf. also C. Calame, ''Chœurs des jeunes filles'', 1977, vol. 2, pp. 86-97.</ref>}}
Det er trolig en aldersforskjell mellom Hagesichora (korlederen) og de andre jentene. Det vites ikke om det også var en fysisk side ved denne kjærligheten. Forholdet er likt med de som ble beskrevet i tekstene til den samtidige dikterinnen [[Sapfo]] fra [[Lesbos]]. Det må også bemerkes at, siden jentene ikke skrev sangen selv, så var kjærligheten som uttrykkes i teksten forventet og oppfordret av samfunnet, som en del av deres opptaksritus.