Redigerer Sparta/Bragerøen (avsnitt)

====Meritter====
Spartas fremste meritter skriver seg fra bandysporten, der klubben hadde [[Brakerøyabanen]] som hjemmebane, en arena de delte med nabo og rival Bragerøen. I 1935 ble Sparta tilsluttet [[Norges Bandyforbund]] og den lokale [[Buskerud Bandykrets|bandykretsen]]. Sparta debuterte i kretsserien i 1935/36-sesongen, vant umiddelbart og spilte seg dermed opp i 2. divisjon. I sesongen 1937/38 fikk Sparta sitt gjennombrudd som bandyklubb. De vant sin 2.divisjonsavdeling, og etter seire i kvalifiseringskamper mot [[Ball- og Skiklubben av 1914|B.14]] og [[Moss Bandyklubb|Moss]] var de klare for spill i [[NM i bandy 1939|1. divisjon]]. Plassen i den øverste divisjonen ble sikret greit, og ved krigsutbruddet i 1940 ble Sparta regnet blant landets beste lag. Da man startet opp igjen med bandy etter frigjøringen, beholdt Sparta posisjonen blant de bedre norske klubbene. I [[NM i bandy 1948|1947/48-sesongen]] kom de til semifinalen i NM, men tapte der 4-2 mot [[Frigg Bandy|Frigg]]. Dette kvalifiserte imidlertid Sparta til deltagelse i den svensk-norsk serien som var en årlig turnering mellom de beste norske klubbene og utvalgte svenske lag. Turneringen eksisterte i perioden mellom 1937 og 1940, samt mellom 1946 og 1950.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Riis, Arne (red.)
| utgivelsesår=1970
| tittel=Norges Bandyforbund 1920-1970
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Grøndahl & søn
| side=23-43
}}</ref> Sparta klarte seg nokså godt mot de presumptivt bedre svenske klubbene og oppnådde hederlige ettmålstap i begge kampene med svensk motstand.

=====Jubelsesongen 1961/1962=====
[[Fil:09. SpaBra (Spartas finalelag).jpg|thumb|300px|Spartas finalelag fra 1962.]]
[[NM i bandy 1962|Sesongen 1961/62]] står igjen som den sterkeste i Spartas historie. De vant en meget jevn og spennende 1. divsjonsavdeling der ledelsen vekslet hele veien. Spartas mulighet for avdelingsseier og finalespill var avhengig av seier borte mot [[Sarpsborg Bandyklubb|Sarpsborg]] i siste runde. Sarpingene åpnet kampen best og tok ledelsen. Sparta utlignet imidlertid kort tid etter på straffeslag og festet etterhvert et grep om kampen. Til pause hadde de sikret seg en 3-1-ledelse, og da sluttsignalet gikk var det klart at kampen hadde endt med 4-2-seier til Sparta. Dermed var laget klar for NM-finale. Den ble spilt [[17. februar]] [[1962]] på [[Marienlyst stadion]] i Drammen med [[Strømsgodset Idrettsforening|Strømsgodset]] som motstander. Finalen ble en stor begivenhet. Lierstrandens musikkorps og Strømsgodset musikkorps ledet an hvert sitt opptog med supportere, [[NRK|NRK TV]] overførte finalen direkte og tilskuertallet var på hele 3145. Dette er det største antallet tilskuere på en NM-finale i bandy noensinne.<ref name=VG62>Verdens Gang 12. februar 1962.</ref> Dessverre for Sparta, endte kampen med 4-0-seier til Strømsgodset. 16 år gamle [[Steinar Pettersen]] skåret alle fire målene. Verdens Gang beskrev Spartas innsats på denne måten: {{sitat|Sparta skuffet nok sine tilhengere denne gang. Det ble aldri den rette «susen» over det. Vi la spesielt merke til at de vanligvis hurtige vingene, Jarle Johannesen og Ivar Magnussen alltid gjorde feilen ved å trekke inn på banen i angrepene slik at Strømsgodsets forsvar med letthet kunne stoppe dem. Spartas forse er jo å kjøre angrepene helt ute på sidene — og så slå til.

Svein Bårdsen kjempet det han kunne — men kom til kort alene. Det indre forsvar var ikke som i tidligere kamper i år — det oppsto mange vanskeligheter for Nils Karlsen i goalen — som tok en masse skudd — men som også hadde sine for dristige fremstøt ut i feltet.|VG 12. februar 1962<ref name=VG62 />}}

Etter finalesesongen maktet ikke Sparta å opprettholde posisjonen blant landets aller ypperste lag. I [[NM i bandy 1965|1965]] rykket de ned fra 1. divisjon, og forble stort sett der fram til sammenslåingen med Bragerøen i 1983, riktignok med en gjesteopptreden i toppserien i [[NM i bandy 1970|1969/70]]. I 1983 tok Sparta for øvrig sølv i NM i gutteklassen, etter finaletap mot [[Stabæk Bandy|Stabæk]].