Redigerer Spansk (avsnitt)

== Språk og dialekter ==
Spansk er bemerkelsesverdig ensartet, gitt den store geografiske utbredelsen. Det spanske akademi, [[Real Academia Española]], hvor hele den spansktalende verden er representert, regulerer språket og ser til at skriftlig spansk er ensartet over hele språkområdet. 

=== Latin-Amerika og Spania ===
Det eksisterer likevel noen forskjeller mellom Latin-Amerika og Spania. I europeisk spansk er normen at z og c (foran e og i) uttales med fonemet /θ/, en lespelyd, mens s uttales med fonemet /s/, som på norsk. På [[Kanariøyene]] og i den sentrale delen av [[Andalucía]] i Sør-Spania opptrer fenomenet «seseo», som betyr at både z, c (foran e og i) blir uttalt som /s/. Dette har også spredt seg til hele Latin-Amerika. I den sørlige delen av Andalucia opptrer fenomenet «ceceo», som innebærerer at man lesper på både s, z og c (foran i og e). Man finner også ceceo noen enkelte steder i Latin-Amerika.

I Spania tiltaler man flere man er dus med formen «vosotros» («dere»), mens man i hele Latin-Amerika sier «ustedes», som i Spania bare er den høflige formen.

=== Innen Spania ===
[[Fil:Spanish dialects in Spain-es.png|right|thumb|Dialektkart Spania: Gallego (galisisk) og catalan (katalansk) er egne romanske språk. Ellers deles kastiljanske dialekter opp i en nordlig og en sørlig hovedgruppe.]]
De største dialektforskjellene er innen selve Spania, hvor variasjonene kan bli svært store, selv innenfor det kastiljanske språkområdet. Universitetsbyen [[Salamanca]] sies å ha det reneste språket. De to mest markante dialektene finner man i nordøst i Galicia og sør i Andalucía. Den andalusiske dialekten preges av at s-ene på slutten av ord eller stavelse er svake eller faller helt bort, slik at for eksempel «hablamos» (vi snakker) uttales «hablamo». S-ene svekkes eller faller også helt bort inne i ord foran konsonanter slik at for eksempel «estás» (du er) blir til «etá». Et annet kjennetegn ved andalusisk er at «d» mellom vokaler heller ikke uttales, slik at for eksempel «hablado» blir til «hablao», og «pescado» blir til «pecao».

=== Latinamerikanske spesialiteter ===
Spansken i Latin-Amerika er mer ensartet. I mange deler, spesielt i Karibia, Mellom-Amerika og Chile, utelates ofte s-en i slutten av stavelsen. «Kristus» blir da «Cri'to» i stedet for «Cristo». Lyden «ll» som i «Mallorca» uttales som 'j' de fleste steder, men i Argentina, Uruguay og Chile uttales det som en stemt «sj»-lyd. I mange deler av Latin-Amerika, for eksempel i Argentina, Uruguay, El Salvador, Nicaragua, deler av Colombia og i Vest-Venezuela heter «du» «vos», og ikke det vanlige «tú». I Argentina og vestlige Venezuela skriver man også «vos», mens de andre landene bruker «tú» i skrift. Ordforrådet kan mange steder farges av språkene til urfolkene som fremdeles bor i området. I Mexico kan man for eksempel høre «esquincle» for «guttunge» og «guajolote» for [[kalkun]], som heter henholdsvis ''chico'' og ''pavo'' på spansk. I [[Argentina]], vestlige [[Venezuela]] og [[Uruguay]] er derimot ordforrådet sterkt preget av den store italienske innvandringen, dette gjelder spesielt i storbyer som [[Montevideo]], [[Maracaibo]] og [[Buenos Aires]]. 

Uttalen i [[Mexico by]] brukes mye på fjernsyn, spesielt i [[telenovelas]], barne-tv, show og filmer, og er dermed godt kjent over hele den spansktalende verden.

I ''Nuevo Mexico'' ([[New Mexico]]) i [[USA]], hvor en spansktalende folkegruppe har bodd nokså isolert fra den generelle språkutviklingen i spansk, spesielt forsterket av den nordamerikanske erobringen i [[1846]], snakkes et spansk preget av arkaiske former. Helt annerledes er [[spanglish]], som er et nyere blandingsspråk som snakkes i områder med kontakt mellom spansk og engelsk, slik som [[California]], [[Florida]], [[Texas]] og [[Puerto Rico]] med flere. Ikke bare brukes det en lang rekke anglisismer, man tenderer også til å begynne setningen på spansk og avslutte den på engelsk eller omvendt.