Redigerer Sovjetunionens invasjon av Polen (avsnitt)

== Etterspill ==
[[Fil:Jeńcy1.jpg|thumb|Polske krigsfanger tatt til fange av Den røde armé under den sovjetiske invasjon av Polen]]
I oktober 1939 meddelte Molotov Det øverste Sovjet at de sovjetiske styrker hadde hatt tap på 737 døde og samlet tap på 1862 under felttoget, selv om polske eksperterer hevder at sovjeterne hadde henimot 3 000 døde, og 8 000 til 10 000 sårede.{{efn|«Polske spesialister hevder opp til 3000 døde og 8 000–10 000 sårede.»<ref>Sanford, p 23.</ref>}} På polsk side døde mellom 6000 og 7000 soldater i kamp mot den røde armé, mens 230 000 til 450 000 ble tatt til fange.<ref name="Wojsko"/><ref name="Отчёт">Отчёт Украинского и Белорусского фронтов Красной Армии Мельтюхов, с. 367. [http://www.usatruth.by.ru/c2.files/t05.html www.usatruth.by.ru] {{Wayback|url=http://www.usatruth.by.ru/c2.files/t05.html |date=20220214143710 }}. Lest 17. juli 2007.</ref> De sovjetiske styrker unnlot ofte å overholde kapitulasjonsbetingelsene. I noen tilfeller lovet de at de polske soldater ville gå fri, men arresterte dem så når de nedla våpnene.<ref name="Sanford"/>

Sovjetunionen hadde opphørt å anerkjenne den polske stat ved starten av invasjonen.<ref name="SCHULENBURG"/><ref name=autogenerated2>[http://ibidem.com.pl/zrodla/1939-1945/polityka-miedzynarodowa/1939-09-17-nota-sowiecka-grzybowskiemu.html 1939 wrzesień 17, Moskwa Nota rządu sowieckiego nie przyjęta przez ambasadora Wacława Grzybowskiego] (Note fra den sovjetiske regjering til den polske regjering den 17. september 1939, som ble avvist av den polske ambassadør [[Wacław Grzybowski]]). Lest 15. november 2006.</ref> Som følge av dette erklærte de to regjeringer aldri formelt krig mot hverandre. Sovjetunionen anerkjente ikke polske soldater som krigsfanger, men betraktet dem som opprørere mot den nye lovlige regjering i det vestlige Ukraina og Hviterussland.{{efn|«Sovjetunionens invasjon og besettelse av det østlige Polen i september 1939 var en klar aggresjon etter internasjonal rett ... men Sovjetunionen erklære ikke krig, og polakkene svarte ikke igjen med en krigserklæring. Som følge herav var der noe forvirring om hvilken status de tilfangetagne soldater hadde, og om de var kvalifiserte til å bli behandlet som krigsfanger. Jurister anser fraværet av en formell krigserklæring som utilstrekkelig til at en makt kan unnlaye å behandle krigsfanger på en sivilisert måye. Omvendt betyr en unnlayelse av å gjøre det at såvel ledere som operadjonelle underordnede er hjemfallen til anklager om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.»<ref>Sanford, p 39, 22–3.</ref>}} De sovjetiske myndigheter lot titusener av [[Polske krigsfanger i Sovjetunionen (etter 1939)|polske krigsfanger]] drepe. Noen, som general [[Józef Olszyna-Wilczyński]], som ble tatt til fange, avhørt og skutt den [[22. september]], ble henrettet under selve felttoget.<ref>Sanford, p. 23; [http://encyklopedia.pwn.pl/haslo.php?id=3950966 Olszyna-Wilczyński Józef Konstanty] {{Wayback|url=http://encyklopedia.pwn.pl/haslo.php?id=3950966 |date=20080306151813 }}, [[Encyklopedia PWN]]. Lest 14. november 2006.</ref><ref name="JOWIPN">[https://web.archive.org/web/20050107121610/http://www.ipn.gov.pl/sled_bialystok_9.html Śledztwo w sprawie zabójstwa w dniu 22 września 1939 r. w okolicach miejscowości Sopoćkinie generała brygady Wojska Polskiego Józefa Olszyny-Wilczyńskiego i jego adiutanta kapitana Mieczysława Strzemskiego przez żołnierzy b. Związku Radzieckiego. (S 6/02/Zk)] Polske [[Institutt for nasjonal erindring]]. Internet arkiv, 16.10.03. Lest 16. juli 2007.</ref> 

Sovjetiske massehenrettelser av militære og sivile rammet også kvinnrr og barn i september 1939. Overgrepene skjedde i blant annet Rohatyn (ukrainsk: Рогатин), Grodno (hviterussisk: Горадня, Гродна), Nowogródek (hviterussisk: Наваградак, Nawahradak), Sarny (ukrainsk: Сарни), Tarnopol (ukrainsk: Тернопіль/Ternopil, til 1944 Тарнопіль/Tarnopil), Wołkowysk (hviterussisk: Волковыск/Vaŭkavysk), Oszmiana (hviterussisk: Ашмяны/Ašmiany, russiska: Ошмяны), Świsłocz (hviterussisk: Свiслач, russisk: Свислочь) og Kosów Poleski (hviterussisk: Kocaва).<ref>Władysław Pobóg-Malinowski ''Najnowsza historia polityczna Polski. 1939-1945'' Wydawnictwo Platan, Kraków, 2004, {{ISBN|83-89711-10-9}}, bind 3, s.107</ref><ref>Witold Pronobis ''Świat i Polska w XX wieku'', Editions Spotkania, Warszawa, 1996, {{ISBN|83-86802-11-1}}, s.196</ref><ref>Wojciech Roszkowski ''Najnowsza historia Polski 1914-1945'', Świat Książki, Warszawa, 2003, {{ISBN|83-7311-991-4}} s.410</ref> I Grodno ble polske soldater henrettet ved at Den røde armé knuste dem mot gatesteiner med sine stridsvogner.<ref>Julian Siedlecki ''Losy Polaków w ZSRR w latach 1939-1986'', London, 1988, s.32-34</ref> Det polske institutt for nadjonsl erindring (Institut Pamięci Narodowej, IPN) utreder noen av tilfellene. I sporene etter den døde armé ankom [[NKVD]] og utførte massearresterenger og henrettelser av polske lokale ledere og elite. Den polske organisasjonen ''Karta'' bedriver en vitenskapelig studie og har hittil publisert opplysninger om 130&nbsp;000 personer som ble utsatt for sovjetisk undertrykkelse, både krigsfanger og sivile.<ref>http://www.indeks.karta.org.pl/ Karta - De förtrycktas index] {{Wayback|url=http://www.indeks.karta.org.pl/ |date=20070210072827 }}</ref>

Den 24. september myrdet de sovjetiske soldater 41 pasienter og pleiepersonale på et polsk militærhospital i landsbyen [[Grabowiec (Zamość)|Grabowiec]] nær [[Zamość]].<ref name="Grabowiec">[https://web.archive.org/web/20090318110903/http://www.grabowiec.pl/portal/publikacje/epizod_roztrzelany_szpital.pdf ''Rozstrzelany Szpital''] (Executed Hospital). Tygodnik Zamojski, 15. september 2004. Lest 28. november 2006.</ref> Sovjetstyrkene henrettet også alle polske offiserer som de tok til fange etter [[slaget om Szack]] den 28. september.<ref name="Interia-Szack">[http://encyklopedia.interia.pl/haslo?hid=106003 Szack]. Encyklopedia Interia. Lest 28. november 2006.</ref> 

Sebere mistet over 20.000 polske soldater og sivile livet de henrettelser som omfattes av samlebetegnelsen i [[Katynmassakren]].<ref name="Sanford" /><ref name="Fischer" /> [[NKVD]] anvendte [[tortur]] i stor stil i forskjellige fengsler, især de i mindre byer.<ref>Gross, p. 182</ref>

[[Fil:Katyn - decision of massacre p1.jpg|thumb|left|Sovjetisk dokument om beslutningen vedrørende massehenrettelsen av polske offiserer]]
Polen og Sovjetunionen gjenopptok diplomatiske forbindelser i 1941 etter [[Sikorski-Majski-avtalen]], men Sovjetunionen avbrøt dem igjen i 1943 etter at den polske regjering hadde krevet en uavhengig granskning av de nylig oppdagede massegraver i Katynskogen.<ref>Sovjetisk note som ensidig avbryter de sovjetisk-polske diplomatiske forbindelser, 25. april 1943. [http://www.electronicmuseum.ca/Poland-WW2/katyn_memorial_wall/kmw_note.html Engelsk oversettelse av polsk dokument.] {{Wayback|url=http://www.electronicmuseum.ca/Poland-WW2/katyn_memorial_wall/kmw_note.html |date=20080616072448 }} Lest 19. desember 2005; Sanford, p. 129.</ref> Sovjetunionen førsøkte heretter å overtale de vestallierte til å anerkjenme den pro-sovjetiske [[Związek Patriotów Polskich|polske marionettregjering]] under [[Wanda Wasilewska]] i Moskva.<ref>Sanford, p. 127; Martin Dean [http://books.google.com/books?ie=UTF-8&hl=en&vid=ISBN0312220561&id=tdzTU1Uj3zcC&pg=PA144&lpg=PA144&dq=Wanda+Wasilewska&prev=http://books.google.com/books%3Fq%3DWanda%2BWasilewska%26lr%3D%26start%3D10&sig=xSgcdxXMT-xWJJROFU-qxpYmXcw ''Collaboration in the Holocaust''.] Lest 15. juli 2007.</ref>

Den [[28. september]] 1939 underskrev Sovjetunionen og Tyskland [[den tysk-sovjetiske vennskaps-, samarbeids- og grensedragningstraktat]], som justert på de hemmelige betingelser og reguleringer i Molotov-Ribbentrop-pakten. De flyttet [[Litauen]] over til den sovjetiske innflytelsessfære og flyttet grensen i Polen mot øst, så Tyskland fikk mer territorium.<ref name="PWN_KW_old">[https://web.archive.org/web/20060509003357/http://encyklopedia.pwn.pl/33490_1.html Kampania wrześniowa 1939] (Septemberfelttoget 1939) fra PWN Encyklopedia. Internet arkiv, midten av 2006. Lest 16. juli 2007.</ref> Ved denne avtale, som ofte kalles Polens fjerde deling,<ref name="Sanford"/> sikret Sovjetunionen seg nesten alt polsk område øst for elvene Pisa, Narew, Vestlige Bug og San. Dette utgjorde omkring 200.000 km² land, som ble bebodd av 13,5 millioner polske borgere.<ref name=autogenerated3 /> Grensen som ble etablert ved denne avtale svarer noenlunde til [[Curzonlinjen]] som var fastlagt av britene i 1919, et punkt som Stalin med hell anvendte i sine forhandlinger med de vestlige allierte på [[Teherankonferansen i 1943|Teherankonferansen]] og [[Jaltakonferansen]].<ref>{{cite book|url=http://books.google.com/books?id=LXdVF6LmTa8C&pg=PA557&dq=curzon+line+molotov+ribbentrop+roughly+yalta&lr=#v=onepage&q=curzon%20line%20molotov%20ribbentrop%20roughly%20yalta&f=false|title=1945: the war that never ended|author=Gregor Dallas|publisher=Yale University Press|year=2005|ISBN=9780300109801|page=557}}</ref>

Den Røde Armé hadde opprinnelig skapt forvirring blant de lokale ved å hevde at de kom for å redde Polen fra nazistene.<ref name = "Dav">Davies, ''Europe: A History'', pp. 1001–1003.</ref> Deres innmarsj overrasket polske samfunn og deres ledere som ikke hadde fått vite hvordan deres egne myndigheter mente de skulle reagere på en sovjetisk invasjon. Polske og jødiske borgere kan i starten ha foretrukket et sovjetisk styre fremfor et tysk,<ref>Gross, pp. 24, 32–33.</ref> men de sovjetiske myndigheter var snare med å prege det lokale levesett med sin ideologi. For eksempel begynte de raskt å konfiskere, nasjonalisere og omfordele alle private og statseide polske eiendommer.<ref name="Piotrowski_11">[http://books.google.com/books?vid=ISBN0786403713&id=A4FlatJCro4C&pg=PA11&lpg=PA11&dq=Soviet+looting+Poland&sig=BRu1dILrPK-4X6U1oEiB47O8n1A Piotrowski, p.11]</ref> I løpet av de to år etter annekteringen arresterte de sovjetiske myndigheter omkring 100 000 polske borgere<ref name="Karta">[http://www.indeks.karta.org.pl/represje_sowieckie_4.html Represje 1939-41 Aresztowani na Kresach Wschodnich] {{Wayback|url=http://www.indeks.karta.org.pl/represje_sowieckie_4.html |date=20061210055006 }} (Undertrykkelse 1939–41. Arresteret i det østlige grenseland.) Ośrodek Karta. Lest 15. november 2006.</ref> og deporterte mellom 350 000 og 1 500 000, hvorav mellom 250 000 og 1 000 000 døde, fortrinnsvis sivile.{{efn|name=ss}}<ref name="Rieber14,32-37">Rieber, pp. 14, 32–37.</ref>

=== Hviterussland og Ukraina ===
[[Fil:Sssr polsha 1939 plakat.jpeg|thumb|right|En sovjetiseringsplakat henvendt til den vestukrainske befolkning. Teksten lyder:  «Velgere i det arbeidende folk! Stem for sammenslutningen av vestlige Ukraina med Sovjetunionen til en forenet, fri og fremgangsrik ukrainsk sosialistisk sovjetrepublikk. La oss for alltid fjerne grensen mellom det vestlige og det sovjetiske Ukraina. Lenge leve Den nkrainske sosialistiske sovjetrepublikk!»]]
Av de 13,5 millioner innbyggere i de [[polske områder annektert av Sovjetunionen]] var polakkene den største etniske gruppen, men hviterussere og ukrainere utgjorde tilsammen over halvparten av befolkningen.{{efn|Befolkningen i de østlige områder bestod av ca. 38% polakker, 37% ukrainere, 14,5% hviterussere, 8,4% jøder, 0,9% russere og 0,6% tyskere.<ref>Trela-Mazur, p. 294.</ref>}} Annekteringen overdro ikke til Sovjetunionen alle områder der det bodde hviterussere og ukrainere. Noen mindre grupper av dem var vest for den nye tysk-sovjetiske grense.{{efn|Noen ukrainere og hviterussere bodde i områder som ble overdratt til Tyskland i avtalen av 28. oktober. For eksempel [[Chełm]] og [[Lemkivshchyna]] (Łemkowszczyzna), som begge hadde betydelige ukrainske befolkninger, var blant de ukrainske enklamer som ble tilbake i det tyskbesatte Polen.}} Allikevel forente den klart hovedparten av de to folk innenfor de utvidede hviterussiske og ukrainske republikker.

Den [[26. oktober]] ble det avholdt «valg» til de hviterussiske og ukrainske parlamenter for å gi annekteringen et skinn av lovlighet.{{efn|Velgerne hadde kun én kandidat å velge imellom for hver post eller stedfortreder. Det kommunistiske partis kommissærer overdro heretter parlamentene resolusjoner som ville bety nadjonalisering av banker og tungindustri samt overdragelse av land til bondesammenslutninger.<ref>Rieber, pp. 29–30.</ref>}} Hviterusserne og ukrainerne i Polen var over tid i stigende grad blitt fremmedgjort av den polske regjerings forsøk på å gjøre området polsk og undertrykke deres separatisme, så de følte ikke større lojalitet overfor den polske stat.<ref name="Stosunki"/><ref>Norman Davies, ''Boże Igrzysko'' (God's Playground), vol 2, pp. 512–513.</ref> Ikke alle hviterussere og ukrainere stolte imidlertid på det sovjetiske styre, som var ansvarlig for [[Holodomor|den ukrainske hungersnød i 1932–33]].<ref name = "Dav"/> I praksis bød de fattige Sovjetunionen velkommen, mens eliten var tilbøyelig til å slutte seg til opposisjonen, selv om de støttet selve gjenforeningen.<ref name="Stosunki">Marek Wierzbicki, [http://www.bialorus.pl/index.php?secId=49&docId=60&&Rozdzial=historia ''Stosunki polsko-białoruskie pod okupacją sowiecką (1939–1941)''] {{Wayback|url=http://www.bialorus.pl/index.php?secId=49&docId=60&&Rozdzial=historia |date=20080623073822 }}. "Białoruskie Zeszyty Historyczne", Biełaruski histaryczny zbornik, 20 (2003), p. 186-188. Lest 16. juli 2007.</ref><ref name="Nowak">Andrzej Nowak, [http://www.ruf.rice.edu/~sarmatia/197/Nowak.html ''The Russo-Polish Historical Confrontation''], [[Sarmatian Review]], January 1997, Volume XVII, Number 1. Lest 16. juli 2007.</ref>

De sovjetiske myndigheter innledet raskt en sovjetisering av det vestlige Hviterussland og det vestlige Ukraina, herunder tvangskollektiviseringer i hele området. I den forbindelse oppløste de hensynsløst politiske partier og foreninger og fengslet eller henrettet deres ledere som «fiender av folket».<ref name = "Dav"/> De sovjetiske myndigheter undertrykte også de antipolske ukrainske nasjonalister som aktivt hadde ytet motstand mot det polske regime siden [[1920-årene]] med henblikk på å skape et uavhengig, udelt Ukraina.<ref name="Nowak"/><ref>Miner, pp. 41–2.</ref> Samlingen i 1939 var tross alt en avgjørende begivenhet i Ukrainas og Hviterusslands historie, fordi det skapte to republikker som endte med å bli selvstendige i 1991 etter [[Sovjetunionens sammenbrudd]].<ref>Wilson, p. 17.</ref>

{{sitat|Siden [[1654]] hvor [[tsar]]ene begynte støtt å styrke sin kontroll over Ukraina, hadde ukrainere levt i to adskilte verdener: en som ble regjert av russerne og en annen som ble regjert av polakker eller østerrikere. Som følge av Annen Verdenskrig opphørte den øst/vestlige ukrainske todeling, i det minste på det politiske nivø. Sammensmeltningsprosessen, foreningen av to lenge adskilte deler av det ukrainske folk, var ikke kun en viktig del av efterkrigsperioden, men en begivenhet av epokegjørende betydning i Ukrainas historie.|[[Orest Subtelny]], en [[Canada|canadisk]] [[historiker]] av [[Ukraina|ukrainsk]] avstamning<ref name="Subtelny">Subtelny, p. 487.</ref>}}

=== Sensur ===
Sovjetiske sensorer fjernet senere mange detaljer om invasjonen i 1939 og tiden etter.<ref>{{Harv|Kubik|1994 |p=277}}; {{Harv|Sanford|2005|pp=214–216}}</ref> Politbyrået hadde fra starten kalt operasjonen  et «frigjøringsfelttog», og senere sovjetiske uttalelser avvek aldri fra denne linje.<ref>{{Harv|Rieber|2000 |p=29}}</ref> Den 30. november 1939 uttalte [[Josef Stalin]] at det ikke var Tyskland som hadde angrepet Frankrike og Storbritannia, men Frankrike og Storbritannia som hadde angrepet Tyskland;<ref>[http://www.magister.msk.ru/library/stalin/14-25.htm ''Pravda''] {{Wayback|url=http://www.magister.msk.ru/library/stalin/14-25.htm |date=20190916190342 }}, 30. november 1939. Lest 2007-07-16.</ref> og i mars det følgende år hevdet Molotov at Tyskland hadde forsøkt å skape fred og var blitt avvist av «britisk-franske imperialister».{{efn|«Det er imidlertid alminnelig kjent at den britiske og franske regjering avslo tyske fredsbestrebelser som ble fremsatt allerede i slutten av siste år, hvilket skyldtes forberedelser til å opptrappe krigen.» Molotov, 29. mars 1940.<ref>Molotov, V.M., [http://www.histdoc.net/history/molotov.html Report Om regeringens udenrigspolitik, 29. marts 1940. ''Moscow News'', 1. april 1940. Hentet 16. juli 2007.]</ref>}} Alle senere sovjetiske regjeringer avviste at det noensinne hadde eksistert noen hemmelig protokoll i Molotov-Ribbentrop-pakten, men da dokumentet ble «funnet» i sovjetiske arkiver i [[1989]], ble sannheten endelig anerkjent.<ref name="Cienciala"/> Sensur ble også anvendt i [[Folkerepublikken Polen]] for å bevare det bilde av «polsk-sovjetisk vennskap» som ble støttet av de to kommunistiske regjeringer. Det var offisiell politikk kun å tillate beskrivelser av felttoget i 1939 som viste det som en gjenforening av det hviterussiske og det ukrainske folk og en frigjøring av det polske folk fra  «oligarkisk kapitalisme». Myndighetene frarådet kraftig ytterligere studier eller undervisning i emnet.<ref name="Ferro">{{Harv|Ferro|2003|p=258}}; {{Harv|Orlik-Rückemann|1985 |p=20}}</ref><ref name="Fischer"/> Forskjellige undergrunnsutgivelser (''[[bibuła]]'') behandlet imidlertid emnet,<ref name="Gen"/> og det samme gjorde andre medier, som protestsangen fra 1982 av [[Jacek Kaczmarski]] (''Ballada wrześniowa'').<ref name="Kaczm">[https://archive.today/20121209133244/http://www.kaczmarski.art.pl/tworczosc/wiersze_alfabetycznie/kaczmarskiego/b/ballada_wrzsniowa.php ''Ballada wrześniowa''] (septembers historie). Tekst på Jacek Kaczmarskis hjemmeside. Hentet den [[15. november]] [[2006]].</ref>