Redigerer Sovjetiske krigsfanger 1941–1942 (avsnitt)

== Hvem hadde ansvaret? ==
Massedrapet på de sovjetiske krigsfangene var et direkte uttrykk for «de ideologiske begrepene i naziregimet, som fysisk ønsket å eliminere ‘de  bolsjevikske Untermenschen’», skriver Bartov<ref>side 107</ref>. Som sådan er det lederne av Nazi-regimet, fremfor alt [[Adolf Hitler]], som bærer det største ansvaret for å påføre sine [[rasistiske]] tanker på de sovjetiske folk, jødene og mange andre. «Selv tydelig klar over fangenes situasjon,» skriver Alexander Dallin, «nazislederne inntok en indignert positur av rettferdig harme over de lidendes  oppførsel». Propagandaminister [[Hermann Göring]] spøkte om kannibalisme i leirene, forteller en diplomat som «i leirene for [sovjetiske] krigsfanger, etter å ha spist alt mulig, inkludert sålene på støvlene, har de begynt å spise hverandre, og hva er mer alvorlig, har også spist en tysk vakt»<ref name="ReferenceB" />.

Ingen mann eller lita gruppe kan begå folkemord alene. Beslutningen om å ignorere de lover som regulerer behandling av krigsfanger ble også laget av titusener av tyske offiserer. «Bortsett fra at noen generaler ved Nürnbergprosessen forsøkte å hevde at det var vanskelig uventet å måtte mate så mange krigsfanger, fins det ikke bevis for at hæren gjorde noe som helst for å motarbeide politikken om å utrydde [sovjetiske] krigsfanger, iallfall ikke i løpet av de første tolv eller atten månedene av krigen. Noen av disse gentleman-tyske generalene sultet bevisst de [sovjetiske] krigsfangene», skriver Werth<ref>Werth, ''Russia At War'', side 637</ref>.

Folkemord-handlinger mot det sovjetiske folket, og mot sovjetiske jøder i særdeleshet, ble utført av hundretusener av «vanlig tyskere» sendt for å kjempe på østfronten og gjennomføre den nazistiske okkupasjonens politikk. [[Daniel Goldhagen]]s bok ''Hitler's Willing Executioners'' (Hitlers villige bødler) har gjort mye for å gjenopplive debatten om rollen som «vanlige» mennesker hadde i å påføre grusomheter på andre mennesker.