Redigerer Souhaila Andrawes (avsnitt)

=== Etter kapringen ===
Hun ble dømt til 20 års fengsel av en spesialdomstol i Somalia. Hun ble benådet etter to år og utvist.<ref>
{{Kilde www|url=http://www.berlinonline.de/berliner-zeitung/archiv/.bin/dump.fcgi/1996/0430/reporter/0004/index.html|tittel="Kill me, kill me" schrie sie ihren Bewachern ins Gesicht|besøksdato=2007-08-26|forfatter=Andreas Förster|forfatter_url=|medforfattere=|utgivelsesdato=1996-04-30|format=|verk=|utgiver=[[Berliner Zeitung]]|sider=|språk=[[tysk]]|doi=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080803182226/http://www.berlinonline.de/berliner-zeitung/archiv/.bin/dump.fcgi/1996/0430/reporter/0004/index.html|arkivdato=2008-08-03|sitat=|url-status=død}}</ref>
Hun dukket opp i Norge, fra [[Kypros]], i [[1991]] og bodde i landet sammen med sin ektemann og deres datter.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Woman Tied to 1977 Hijacking Fights Extradition to Germany|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/1995/01/09/world/woman-tied-to-1977-hijacking-fights-extradition-to-germany.html|besøksdato=2018-08-27|etternavn=|fornavn=|dato=9. januar 1995|side=|språk=en|sitat=}}</ref> De oppga sine riktige navn og data<ref>{{Kilde avis|tittel=»Ich war noch ein Kind«|url=https://www.spiegel.de/politik/ich-war-noch-ein-kind-a-9c5fb2ae-0002-0001-0000-000009157779?context=issue|avis=Der Spiegel|dato=1995-01-15|besøksdato=2024-10-24|issn=2195-1349|språk=de}}</ref> og søkte om politisk asyl, og fikk tidlig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, blant annet fordi ektemannen fremholdt at han fryktet forfølgelse fordi han bekjempet terrorisme.{{tr}} 

Andrawes skulle (ifølge den senere tyske dommen) ha gjort alt hun kunne for å integreres fortest mulig i det norske samfunn: I løpet av noen få måneder lærte hun seg å forstå og snakke norsk, hun flyttet omgående med sin familie til en leilighet i et boligområde med overveiende norsk befolkning, hun holdt seg til en menighet i [[Den norske kirke]], for Oslo kommune overtok hun oppgaven å ta seg av andre flyktninger og hjelpe dem med integreringen, datteren sendte hun på norsk skole og ble valgt til foreldrerepresentant.<ref>[http://www.dagbladet.no/kronikker/970730-kro-1.html Kronikk av professor Anders Bratholm i Dagbladet: Hat eller humanisme? (30. juli 1997)] Nettsted sist besøkt 26. august 2007</ref> 

I 1994 ble hun sporet opp av tysk politi og begjært utlevert. Hun ble arrestert i Oslo den 13. oktober 1994,<ref>{{Kilde avis|tittel=RAF-Prozess: Zwischen Reue, Trotz und Tränen|avis=ZEIT ONLINE|url=https://www.zeit.de/1996/20/Zwischen_Reue_Trotz_und_Traenen/komplettansicht|besøksdato=2018-08-27|etternavn=|fornavn=|dato=10. mai 1996|side=|språk=de|sitat=}}</ref> og umiddelbart underkastet et en uke langt avhør.<ref name=":0" /> Hun fortalte da meget om PFLP og nevnte navn, fakta og politiske strategier fra 1970-årene.{{tr}} 

Det ble gjort forsøk på å hindre utleveringen til Tyskland. Etter ett år med flere runder i rettssystemet avgjorde justisminister [[Grete Faremo]] 10. oktober 1995 at hun skulle utleveres til Tyskland i lys av forbrytelsenes karakter. Selve utleveringen fulgte i slutten av november 1996.<ref>{{Kilde avis|tittel=: Souhaila Andrawes|avis=Der Spiegel|url=http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-9247668.html|besøksdato=2018-08-27|dato=1995-12-25|bind=52}}</ref>

Andrawes ble i november 1996 dømt av [[Hanseatisches Oberlandesgericht]] i [[Hamburg]] til tolv års fengsel for medvirkning til drap under skjerpende omstendigheter, sammen med frihetsberøvelse, gisseltaking, flykapring og forsøk på drap.<ref>
{{Kilde www|url=https://www.unodc.org/tldb/pdf/Andrawes%20Sayeh%20-%20Hanseatisches%20Oberlandsgericht%201996.pdf|tittel=Dommen fra Hanseatisches Oberlandesgericht|besøksdato=2011-05-10|forfatter=Hanseatisches Oberlandesgericht|forfatter_url=|medforfattere=|utgivelsesdato=1996-11-29|format=|verk=|utgiver=[[Hanseatisches Oberlandesgericht]]|sider=|språk=[[tysk]]|doi=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160305041411/http://www.unodc.org/tldb/pdf/Andrawes%20Sayeh%20-%20Hanseatisches%20Oberlandsgericht%201996.pdf|arkivdato=2016-03-05|sitat=|url-status=død}}</ref>

Selv om hennes deltagelse i flykapringen aldri var noe tvilsspørsmål, dreide mye av rettssaken seg rundt forsvarets problematisering av om hun kunne sies å ha pådratt seg noe personlig ansvar for mordet på flykapteinen. Den tidligere terroristen fremholdt at hun følte seg uskyldig for mordet, og at utsagn hun hadde gjort om dette tidligere var blitt galt oversatt og oppfattet. Hun understreket at hun hadde forakt for ugjerninger som mord. Rettens kjennelse var i tråd med aktoratets påstand om medvirkning til drapet.{{tr}} 

Straffen for drap under skjerpende omstendigheter i Tyskland er fengsel på livstid, men Andrawes ble anerkjent som kronvitne på grunn av forklaringer hun kom med om Monika Haas, som også var anklaget for medvirkning til Landshut-kapringen. Da Haas ble tiltalt for å ha overlevert våpen til kaprerne, nektet Andrawes å vitne, noe som førte til at hun ble fengslet for ringeakt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Andrawes soll zur Aussage gezwungen werden|url=https://taz.de/!1422957/|avis=Die Tageszeitung: taz|dato=1996-12-18|besøksdato=2024-01-13|issn=0931-9085|sider=2|språk=de|fornavn=Heide|etternavn=Platen}}</ref>
 
Norske myndigheter gav tidlig tilsagn om at Andrawes kunne mottas for soning i Norge, der hennes mann og mindreårige datter bodde. Etter å ha sonet seks måneder i varetekt i Frankfurt am Main for vitnenektingen mot Haas, ble hun overført til et fengsel i Hamburg i mai 1997. Der innledet hun en sultestreik i protest. To uker etter tok stortingsrepresentant [[Erling Folkvord]] ([[Rød Valgallianse|RV]]) opp hennes svar i skriftlig brev til justisministeren, som da var [[Gerd-Liv Valla]]. Hun svarte at [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]] ville prioritere behandlingen av en overføringssøknad straks den innkom fra tysk side, og gjentok at departementet ikke ville motsette seg en slik overføring og at dette var kjent for tyske myndigheter.<ref>[http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=14641 Skriftlig spørsmål til skriftlig besvarelse Fra Erling Folkvord (RV) til justisministeren, besvart 12.06.1997 av justisminister Gerd-Liv Valla (A)] Nettsted sist besøkt 26. august 2007</ref>

Den 11. juli 1997 var avgjørelsen formelt fattet,<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Jagland/Justis--og-politidepartementet/Nyheter-og-pressemeldinger/1997/souhaila_andrawes_kan_fortsette.html?id=237471 Justisdepartets pressemelding: Souhaila Andrawes kan fortsette soningen i Norge (11. juli 1997)] Nettsted sist besøk 26. august 2007</ref>
og overflyttingen fant sted 29. juli.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=- Kan endelig se framover|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kan-endelig-se-framover/65557410|besøksdato=2018-08-27|dato=1999-11-12|språk=no}}</ref>

Andrawes kom da til [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit fengsel og sikringsanstalt]] i [[Oslo]]. Etter å ha sonet halve straffen ble hun i november 1999 løslatt fra fengselet.<ref name=":2" />