Redigerer Sosiokulturelt læringssyn (avsnitt)

==Den proksimale utviklingssonen==
Det som ligger i området mellom det en elev kan klare på egen hånd, og det eleven ikke kan greie, selv med hjelp, kaller Vygotskij den proksimale utviklingssonen. Denne inneholder alt det eleven kan greie med hjelp fra andre. 
I området mellom hva eleven greier på egen hånd, og hva den ikke greier, er voksne eller personer som kan mer enn barnet selv, en form for medierende hjelper. Etter å ha blitt veiledet tilstrekkelig vil barnet til slutt greie tingene på egen hånd, og har flyttet grensene for hva det kan klare alene. Den pedagogiske utfordringen ligger i å utnytte utviklingssonen ved å stimulere barnet til å arbeide aktivt sammen med andre, og å gi hjelp og støtte på barnets vaklende vei mot å klare oppgaven på egen hånd.

«Pædagogiken må orientere sig mod morgendagen i barnets udvikling og vende sig bort fra gårsdagen. Først da vil den kunne vække de udviklingsprocesser til live, som ligger i den nærmeste udviklings zone», skriver Vygotskij i boken Tenkning og språk.

Akkurat dette er grunnen til at kommunikasjonsorientert pedagogikk har fått stor oppmerksomhet de siste årene; Elevene skal samarbeide, de skal trenes opp i å uttrykke seg muntlig, og de skal drive prosessorientert skriving. Vygotskijs teori støtter også godt oppunder tilpasset opplæring, hvor alle elever skal strekke seg mot den proksimale utviklingssonen til de greier det på egen hånd.

Undervisningen skal ikke være lagt på det nivået eleven allerede behersker, men på et litt høyere. Eleven skal måtte strekke seg mot progresjonen. Vygotskij hevder også at undervisningsforløpet og elevens utviklingsforløp aldri samsvarer fullt. Undervisningen ligger vanligvis forut for utviklingen. «Det kan godt hende at både tre og fire steg i undervisningen gir liten eller ingen forståelse for eleven. Men så, plutselig, med det femte steget, faller bitene på plass, eleven har fattet det generelle prinsippet, og utviklingen gjør et lite sprang framover».