Redigerer Sosiale konsekvenser av global oppvarming (avsnitt)

== Observerte effekter på menneskeskapte systemer ==
[[Fil:Pippin-road-flood-damage-tn2.jpg|mini|Flomskar på en veg (Pippin Road) i [[Putnam County]], [[Tennessee]], [[USA]]. Ekstremvære i Nord-Amerika forårsaker ofte skader på infrastruktur.<ref name=FCB42/> {{byline|Brian Stansberry}}]]

Eksempler på påvirkning fra klimarelatert ekstremvær er [[hetebølge]]r, [[tørke]], [[flom]], [[syklon]]er og [[skogbrann]]. Disse avdekker en betydelig sårbarhet som mange menneskeskapte systemer har for dagens [[variabilitet|klimavariabilitet]] (veldig høy konfidens). Konsekvensene av slike klimarelaterte hendelser er vansker med matproduksjon og [[vannforsyning]], skade på infrastruktur og boområder, innvirkning på sykelighet og dødelighet, og konsekvenser for mental helse og tilfredshet. For land på alle utviklingsnivåer er disse påvirkningene forårsaket av en betydelig mangel på beredskap for dagens klimaendringer innenfor enkelte sektorer.<ref>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 40.]]</ref>

Noen eksempler på dagens påvirkninger på kontinentene:
* Afrika – ekstremvær og klimahendelser som tørke og flom har hatt betydelig innvirkning på økonomiske sektorer, naturressurser, økosystemer, levebrød og folkehelse. Det har vært flommer i elevsystemer som har ført til mer eller mindre permanent fraflytning.<ref name=FCB42>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 42.]]</ref>
* Europa – ekstremvær har påvirket flere økonomiske sektorer, så vel som påvirket helse og sosiale forhold (høy konfidens).<ref name=FCB42/>
* Nord-Amerika – de fleste økonomiske sektorer og menneskelige systemer har blitt påvirket av ekstremvær som [[orkan]]er, oversvømmelse og kraftig nedbør (høy konfidens). Ekstreme hetebølger medfører i dag økning i dødelighet og sykelighet (veldig høy konfidens), med effekter som varierer etter alder, bosted og sosioøkonomiske faktorer (høy konfidens). Ekstrem vind i kyststrøk har forårsaket økt dødelighet og sykelighet, spesielt langs østkysten av USA og Gulfkysten, både ved Mexico og USA. En stor del av infrastrukturen i Nord-Amerika er for tiden sårbar for ekstreme værforhold (medium konfidens), med forverret tilstand for vannressurser og en samferdselsinfrastruktur som er spesielt sårbar (høy konfidens).<ref name=FCB42/>

[[Fil:FEMA - 44635 - American Canal in California.jpg|mini|Kunstig vanning brukes i stor utstrekning i [[California]]. Bildet viser rør for All American Canal med en maksimal vannføring på 740,6 m³/s ([[Glomma]]s middelsvannføring er 705 m³/s). Tørke og etterfølgende avlingsproblemer i vestlige deler av USA er et stadig tilbakevendende problem. Selv om det så langt ikke er en klar sammenheng mellom klimaendringer og tørke i USA, er dette forventet å bli et økende problem i fremtiden.<ref>{{Kilde www | forfatter= Rory Carroll | url= https://www.theguardian.com/us-news/2015/mar/07/california-drought-farmers-drilling-groundwater-environment | tittel=California farmers resign themselves to drought: 'Nobody's fault but God's' | besøksdato= 30. mai 2018 | utgiver= The Guardian | arkiv_url= | dato = 7. mars 2015 }}</ref> Endret vannføring i vassdrag i vestlige fjellområdet i USA er forventet å gi store utfordringer for landbruket.<ref name=WUEX22/> {{byline|Adam Dubrowa}}]]

Isbreer akkumulerer vann i form av snøfall om vinteren som blir til is. Om sommeren tiner noe av den akkumulerte isen som smeltevann i elver. På grunn av den kontinuerlige bresmeltingen siden slutten av [[den lille istiden]] øker vannføringen i elvene, spesielt om sommeren. Dermed har den ekstra mengden vann som frigjøres fra isbreene i Himalaya ført til økning i landbruksproduksjonen i Nord-India.<ref>Rühland, K., N. R. Phadtare, R. K. Pant, S. J. Sangode, and J. P. Smol (2006): ''Accelerated melting of Himalayan snow and ice triggers pronounced changes in a valley peatland from northern India'', In: ''Geophys. Res. Lett.'', 33, L15709, [[doi:10.1029/2006GL026704]].</ref>

En annen påvirkning har å gjøre med vannføring i elver og vassdrag som blant annet benyttes til vanning og vannforsyning. I mange regioner er det en pågående endring av nedbør, eller at snø og is smelter og endrer hydrologiske systemer som påvirker vannressursene med hensyn på kvantitet og kvalitet (medium konfidens). Isbreer fortsett å krympe nesten over hele verden på grunn av klimaendringer (høyt konfidens), noe som påvirker avrenning og fordeling av vannressurser nedstrøms (medium konfidens).<ref>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 44.]]</ref> I en studie fra 2005 ble det anslått at mer enn en sjettedel av verdens befolkning er avhengige av isbreer og snøsmelting for å få vannforsyning.<ref>{{citation|author=Barnett, T.P.|date=17 November 2005|title=Potential impacts of a warming climate on water availability in snow-dominated regions: Abstract|work=Nature|volume=438|issue=7066|pages=303–9|url=http://meteora.ucsd.edu/cap/pdffiles/barnett_warmsnow.pdf|doi=10.1038/nature04141|bibcode=2005Natur.438..303B|pmid=16292301|display-authors=etal}}</ref> Som et eksempel er det en tendens mot tidligere snøsmelting og redusert snø i vestlige fjellområder i USA, denne trenden forventes å fortsette. For scenarier med store klimagassutslipp og uten at forvaltingen av ferskvann endres, forventes det kroniske langvarig tørke innen år 2100.<ref name=WUEX22>[[#WUEX|Wuebbles, Donald m.fl.: Executive summary fra ''Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I'' side 22.]]</ref>

En mengde studier som dekker et bredt spekter av regioner og avlingstyper har avdekket negative virkninger av klimaendringer for matproduksjon. De negative virkningen er dessuten hyppigere enn  positive virkninger (høy konfidens). Studier som viser positive virkninger gjelder hovedsakelig for regioner på høye breddegrader. Imidlertid er det ikke klart om nettovirkningen av påvirkningen har vært negativ eller positiv i disse regionene. Klimaendringer har påvirket [[hvete]]- og [[mais]]avlinger i mange regioner og på et globalt aggregert nivå (medium konfidens). Påvirkning på avlinger av ris og soyabønner har vært mindre i regioner med stor produksjon i global målestokk.<ref name=FCB47>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 47.]]</ref>

Avlingsutbyttet har stor negativ følsomhet for ekstreme dagtidstemperaturer på rundt 30&nbsp;°C i hele vekstsesongen (høyt konfidens). CO<sub>2</sub>-innhold i atmosfæren har stimulerende effekter på avlinger, mens forhøyet nivå av troposfærisk [[ozon]] har skadelige påvirkning. Interaksjoner mellom CO<sub>2</sub> og ozon, gjennomsnittlig temperatur, ekstremvær, vann og [[nitrogen]] er ikke-lineære sammenhenger som gjør det vanskelig å forutsi produktivitetsutviklingen i landbruket (medium konfidens).<ref name=FCB47/>