Redigerer Sorø klosterkirke (avsnitt)

== Gravminner ==
[[Fil:Absalons ligsten.jpg|thumb|[[Absalon]]s gravsten.]]
[[Fil:Soroe(108)Bog om åbningen af Absalons grav (4).JPG|thumb|left|Tegning som viser innholdet i Absalons grav, deriblant ringen og kalken.{{byline|Hideko Bondesen}}]] 
Den tidligere kirken på stedet har sannsynligvis vært en mindre benediktinerkirke. Her ble Absalons foreldre [[Asser Rig]] og [[Inger Eriksdatter|fru Inger]] begravet. Da Absalon besluttet å oppføre Sorø klosterkirke, ønsket han at kirken skulle være gravkirke for Hvide-slekten. Plassen foran høyalteret var reservert til han selv.

Etter at kirken var ferdigstilt, ble de jordiske rester av Skjalm Hvide og hans bror Toke flyttet fra [[Fjenneslev kirke]] til Sorø, hvor kistene ble satt inn i muren mellom de to sidekapellene i søndre korsarm. I 1947 undersøkte [[Nationalmuseet]] de to kistene og fant en gammel mann som var 172&nbsp;cm høy i den ene. På en blyplate sto: «''Her hviler Skjalm, ærkebiskop Absalons farfar''.» Asser Rig og fru Inger ble overført til Sorø klosterkirke i 1285.

En gravfortegnelse fra 1524 forteller om kirkens begravelser. Denne listen bygger på eldre lister, så det er rimelig å feste lit til den. I 1204 ble Esbern Snare gravlagt i Sorø ved trappen opp til høyalteret. Under en avdekning i 1970 undersøkte man denne graven og fant to [[skjelett]]er, begge av menn på rundt 40&ndash;50 år. Ettersom Esbern Snare var opp mot 80 år da han døde, må man gå ut fra at graven har blitt gjenbrukt. Under kirkebyggingen og innen ferdigstillelsen ble flere gravlagt innenfor bygningens område, noe som ikke var uvanlig.

Bak det nåværende alteret ser man Absalons grav. Den har opprinnelig vært anbrakt foran alteret, men ved senere ombygninger har alteret blitt rykket frem. På graven ligger en gravsten hugget av [[Morten Bussert]] fra 1536.<ref name=sorøklosterkirke /><ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=8741&wsektion=alle Kulturarv.dk om Morten Bussert]</ref> Absalon står i fullt bispeornat med et prosesjonskors i venstre hånd og høyre hånd hevet til velsignelse. Ved føttene hans sitter to av hans slektninger, århusbispene Peder og Skjalm.

Gravstenen ble bestilt av klosterets siste abbed Henrik Tornekrans. Man kan se hans families våpen nederst til høyre og venstre. Mellom de to århusbispene er et våpen med en springende hjort, noe Henrik Tornekrans feilaktig trodde var Absalons våpen, men Absalons våpen var et hjorte[[gevir]].<ref name=klosterliv>[http://klosterliv.e-museum.dk/02stormaend/03delaerde/04grav.asp  Klosterliv] {{Wayback|url=http://klosterliv.e-museum.dk/02stormaend/03delaerde/04grav.asp |date=20090907103101 }}</ref>

Graven har blitt åpnet tre ganger, første gang med [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] og [[Peder Palladius]] til stede. Museumsinspektør Chr. Axel Jensen<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=chraxeljensen Chr. Axel Jensen]</ref> har senere påpekt at dette i virkeligheten først kan ha skjedd i 1537, etter at Palladius var innsatt som «[[superintendent]]» (biskop).<ref>[https://tidsskrift.dk/Hikuin/article/view/109662/159000 Birgitte Bøggild Johannsen: ''Fortidskult, status og identitet'' (s. 153)]</ref>

Ifølge en danmarkshistorie på [[latin]] fra 1593 fant man i 1536 (dvs. 1537) Absalon gravlagt med en kalk og en ring med en stor [[safir]]<ref>[https://fyens.dk/artikel/absolut-absalon Absalons safirring]</ref> på fingeren. Christian III forærte Palladius ringen, men han la den tilbake med en kommentar om at den neppe ville bringe ham noen lykke. Så ble Busserts nylagde gravstein i [[gotland]]sk stein lagt over graven før den ble lukket. Men snart gikk et rykte om at Absalons grav var blitt plyndret, og en [[hodeskalle]] og to korslagte [[lårben]] ble sendt til [[kongens kunstkammer]]. Men en anatom kunne fastslå at knoklene begge stammet fra et høyreben. Saken vakte [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VIs]] interesse, og han fikk gaven åpnet for andre gang så man kunne konstatere om den faktisk var blitt plyndret da den ble første gangen ble åpnet. Men etter 625 år var biskopen fremdeles hel, og det lot seg konstatere at han hadde hatt mørkt full[[skjegg]] og ikke var glattbarbert slik han fremstilles på gravsteinen. I kisten lå et knivblad, tydeligvis fra den første gravåpningen, men iblant ble det lagt [[stål]] i graver fordi [[folketro]]en mente stålet ville hindre den døde i å [[gjenferd|gå igjen]].<ref>[https://slaegtsbibliotek.dk/910951.pdf Gorm Benzon: ''Vore gamle kirker og klostre'' (s. 175), forlaget Lademann, København 1973]</ref> Denne gangen ble bisperingen fjernet og kan nå ses på Nationalmuseet.<ref>[https://books.google.no/books?id=-qBKDAAAQBAJ&pg=PT22&lpg=PT22&dq=absalons+grav+%C3%A5bnet+tre+gange&source=bl&ots=GP_B3QOR8B&sig=ACfU3U30ipZ2BzvHZkJ0tLLzRIVDIbLDcQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjaq63G_4b2AhXj-yoKHWeUA7wQ6AF6BAgDEAM#v=onepage&q=absalons%20grav%20%C3%A5bnet%20tre%20gange&f=false Byvandringer rundt København]</ref> Kalk og ring, samt tekstplater, ble tatt opp og plassert i et skap på korets nordvegg. 

Da graven ble åpnet for tredje gang, av Nationalmuseet i 1947, ble skjelettet undersøkt av dr. Kurt Brøste, som beskrev Absalon som en kraftig mann med en velutviklet benmuskulatur og 179&nbsp;cm høy. Gjenstander fra graven er stilt ut i et lite museum i søndre korsarm.
[[Fil:Krzysztof2 sorø.JPG|thumb|left|[[Kristoffer II av Danmark|Christoffer II]]{{byline|Mariusz Paździora}}]]
[[Fil:Eufemia pomorska sorø.JPG|thumb|[[Eufemia av Pommern]]{{byline|Mariusz Paździora}}]]
I høykoret bak alteret er to kongegraver. I 1293 fikk sorømunkene en avtale med [[Erik Menved]] om en del jordegods som Esbern Snares etterkommere hadde nektet å utlevere. Disse jordegodsene var blitt inndratt av kronen under prosessen etter kongemordet i [[Finderup Lade]]. Som en del av avtalen ble Erik Menveds bror Valdemar begravet i Sorø. Kongens andre bror [[Kristoffer II av Danmark|Christoffer II]] ga også betydelige gaver til klosteret mot at munkene skulle bringe hans og hans ektefelles lik til Sorø og gi dem en standsmessig begravelse uansett hvor de døde. 

Christoffer II døde i 1332, og ifølge gravkatalogen ble han begravet ved Absalons venstre side. Gravmonumentet for ham og hans dronning, [[Eufemia av Pommern]], er datert til midten av 1300-tallet og må være bekostet av sønnen Valdemar Atterdag. Det er utformet som en ''tumba'' med de avdødes skikkelser på lokket og [[relieff]]er på sidene. Ifølge beskrivelser fra 1593 var det en [[baldakin]] over gravmælet. 

''Tumbaen'' med de to liggende [[bronse]]figurene er den første av sitt slag i Danmark<ref>[https://www.soroeklosterkirke.dk/page/707/kongegrave Christoffer og Eufemias grav]</ref> og muligens utført i [[Lübeck]].<ref name=tronensfod>[http://www.denstoredanske.dk/Danmarkshistorien/Velstands_krise_og_tusind_baghold/Velstands_krise/En_verden_af_lave/M%C3%A6ndene_om_tronens_fod Mændene om tronens fod]</ref> I 1651 styrtet deler av kirken ned, og monumentet ble alvorlig skadet. Først i 1776&ndash;77 ble det restaurert av billedhugger [[Johannes Wiedewelt]]. Selve oppstillingen slik man ser den i dag, er altså Wiedewelts. Mellom Christoffer og Eufemia ligger en liten pike. Sannsynligvis har to figurer gått tapt, ettersom Sorø klosters gravfortegnelse oppgir at det i tillegg til kongeparet ligger tre barn her.<ref name=tronensfod/> Dronning Eufemia hadde vært prinsesse av [[Pommern]], og de danske og pommerske våpendyr, [[løve]] og [[griff]], sees både på hennes skjold og som bærere av de to kandelabrene ved hovedenden. Relieffene viser kvinnens makt over mannen [[symbol]]isert ved [[Aristoteles]]' forelskelse i [[hetære]]n Phyllis, og [[Samson (person)|Samson]] i [[Dalila]]s fang. Som kontrast [[jomfru Maria]]s himmelkroning omgitt av Peter og Paulus, samt hellige menn og kvinner. 
[[Fil:Soroe(90)Koret bag alteret, Valdemar Atterdags sarkofag.JPG|thumb|left|Valdemar Atterdags [[sarkofag]]{{byline|Hideko Bondesen}}]]
[[Fil:Olav soroe.JPG|thumb|Minneplaten over [[Olav Håkonsson]].{{byline|Orf3us}}]]
Valdemar Atterdag ble gravlagt i [[Vordingborg]], men hans datter [[Margrete I]] fikk liket overført til Sorø. Her ble han gravlagt i den sorte [[sarkofag]]en som opprinnelig har hatt [[alabast]]utsmykking, noe man kan se på et stikk fra 1600-tallet. Sarkofagen ble skadet under [[grevefeiden]] og delvis ødelagt under nedstyrtingen i 1651. På Nationalmuseet er det bevart en enkel figur fra utsmykkingen.

Tegneren [[Søren Abildgaard]] var med da [[justisråd]] P.H. Kraft åpnet Valdemar Atterdags grav i 1756. De fant «''hans ben, håndgrebet af et [[sverd|jernsværd]], ganske forrustet og få stykker ligtøj af tyndt blommet [[silke]] og kanterne belagt med sølv eller guldsnore.''»<ref>[http://e-tidsskrifter.dk/ojs/index.php/fundogforskning/article/view/1317/2114 En arkivtegnemester på rejse, arkivtegnemester Søren Abildgaard]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} fra Fund og Forskning</ref> Abildgaard målte skjelettet og mottok en del av sverdet og liktøyet for å levere det til kongens kunstkammer.

Margrete understøttet Sorø på flere måter, blant annet gravla hun sønnen [[Olav Håkonsson]] i Sorø etter at han døde i [[Falsterbohus]] i 1387. [[Hjerte]] og [[lever]] ble imidlertid begravet i [[Lund domkirke]]. På korets østvegg har Henrik Tornekrans fått satt opp en minneplate over Margretes sønn Olav. I 1857 fant man Olavs grav nord for korskranken. Graven er markert med en flis i gulvet. Etter eget ønske ble Margrete selv gravlagt i Sorø ved siden av sin far. 
[[Fil:Soroe(61)Nordre sideskib, Christian Friis kapel.JPG|thumb|left|Gravkapellet for Christian Friis{{byline|Hideko Bondesen}}]]
Men ifølge gravkatalogen i Sorø bortførte roskildebispen [[Peder Jensen Lodehat]] dronning Margretes lik med makt kort tid etter, og hun ble bisatt i [[Roskilde domkirke]] 4. juli 1413.<ref>[https://www.soroeklosterkirke.dk/page/707/kongegrave Margretes og Olav Håkonssons graver]</ref> Et samtidig [[makeskifte]] mellom Roskilde og Sorø til Sorøs fordel, kan imidlertid tyde på at overflyttingen var en del av en avtale.

Etter at akademiet ble grunnlagt, ble kirken gravplass for høyadelige med tilknytning til stedet. I nordre sideskip er gravkapell for Christian Friis til Kragerup og hans ektefelle Barbara Wittrup. Christian Friis var Christian IVs [[kansler]] til sin død i 1639. I kapellet står det et fem meter høyt [[epitafium]] fra 1653 med anevåpen.

I nordre sideskip er det hengt opp et epitafium over Bent og Niels Andersen, sønner av [[skipsreder]] og [[borgermester]] i [[Friedrichstadt|Fredrikstad]], Anders Olufsen. De studerte i København da det brøt ut pest flere steder i Danmark i mars 1654. I København omkom rundt en tredjedel (rundt 9.000) av befolkningen. Dette var en [[byllepest]] med svarte flekker i huden og en [[dødelighet]] på 60-80 %.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/begravelsesforordning-under-pesten-17-august-1652-og-27-maj-1654/ Pesten i Danmark i 1654]</ref> Olufsens nevøer var blant de som forlot København og rakk til Sorø, der pestsmitten nådde dem igjen og de døde, 20 og 17 år gamle.

På korets nordvegg er et epitafium over [[riksråd]] Mogens Høg (død 1661). I midtfeltet står en monumental innskrift, på toppstykket en fremstilling av oppstandelsen og anevåpen. På det nederste vedhenget sees Jesu gravleggelse.
[[Fil:Holbergsgrav soroe.JPG|thumb|Ludvig Holbergs grav{{byline|Orf3us}}]]
På vestveggen i nordre korsarm ses rammen til et epitafium over hoffmester Jørgen Rosenkrantz (død 1675) som i 1647–61 hadde vært deleier av [[Kongsberg sølvverk]].<ref>Bøggild-Andersen, C.O.: «Jørgen Rosenkrantz - hofmester» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 16. februar 2022 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/J%C3%B8rgen_Rosenkrantz_-_hofmester]</ref> På rammen er det anevåpen for Jørgen Rosenkrantz og hans ektefelle Christenca Juel. Jørgen Rosenkrantz ble i 1653 leder av Sorø Akademi og forsøkte iherdig å gjenreise akademiet etter svenskekrigene. Dette mislyktes selv om han brukte hele sin egen formue. Etter sin død ble han begravet i den sydlige delen av koret, og epitafiet beslaglagt som pant for hans personlige gjeld til kirken for begravelsen. Epitafiet ble derfor aldri ferdigstilt og satt opp. Ved rekonstruksjonen i nyere tid har man valgt å henge opp de bevarte delene slik man fant dem.

I nordre korsarm mot øst sees mot syd gravkapellet for [[Ludvig Holberg]]. Holberg eide Tersløsegård ved Sorø og Brorup ved [[Slagelse]]. Disse gårdene og hele hans formue ble testamentert til Sorø Akademi i 1747 mot at Holberg ble utnevnt til [[baron]] og fikk gratis begravelse i Sorø klosterkirke.<ref name=sorøakademi>{{Kilde www |url=http://www.soroe-akademi.dk/dk/om_skolen/historie/skolen/ |tittel=Sorø Akademi |besøksdato=2010-12-18 |arkiv-dato=2011-01-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110106035714/http://www.soroe-akademi.dk/dk/om_skolen/historie/skolen |url-status=død }}</ref>
Sarkofagen er utført av Johannes Wiedewelt i 1780. På gitteret ses Holbergs våpenskjold.