Redigerer Solenergi (avsnitt)

=== Termisk solkraft ===
[[Fil:IvanpahRunning.JPG|mini|Ivanpah Solar Power Facility i Mojave-ørkenen, California, USA.]]

Det meste av elektrisk kraftproduksjon i verden skjer i varmekraftverk med forbrenning av kull og gass eller varmen kommer fra kjerneenergi. Felles for alle disse er at en varmekraftmaskin, i praksis en [[dampturbin]], driver en generator. Også solenergi er tatt i bruk for å drive turbiner, omtalt som [[termisk solkraft]]. Vanligvis benyttes regulerbare speil og solfangere som varmer opp vann til damp, som igjen driver en dampturbin. På en stor flate settes det opp speil som konsentrerer sollyset mer enn ti ganger. Disse speilene reguleres i løpet av solens gang over himmelen. Bare direkte sollys utnyttes, dermed benyttes helst steder med mye klarvær. I slike systemer benyttes ellers standard komponenter som turbiner, [[varmeveksler]]e og så videre, som en finner i konvensjonelle varmekraftverk.{{sfn|Fossdal|2007|p=23–45}}

Teknologier som har blitt testet ut er såkalte parabolske trau, soltårn og parabolske disker (speil). Parabolske trau består av smale rørformede solfangere montert i fokus over et parabolsk speil. Mange slike trau kan monteres i parallelle rader på en stor landflate. Solstrålingen blir dermed konsentrert 70 til 100 ganger og fokusert mot solfangeren som varmer opp olje, og her kan temperaturen bli opptil {{nowrap|400 °C}}. Via en varmeveksler overføres varmen fra oljen til vann som fordamper og driver en dampturbin.{{sfn|Fossdal|2007|p=23–45}}{{sfn|Arvizu|2012|p=60–63}} Solfangeren utformes for høy absorpsjonsevne, høy [[Transmisjonsfaktor|transmittans]] og høy varmeledningsevne. {{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=1238–1243}}

I et soltårn er solfangeren montert i en kompakt enhet i toppen av et tårn. På bakken rundt tårnet er det mange regulerbare speil som konsentrerer sollyset mot solfangeren. Solfangeren varmer opp vann direkte eller indirekte, for at damp skal drive en dampturbin. Prinsippet med parabolske speil er lik de andre metodene, men her er speilet formet parabolsk og solfangeren står montert i fokus over speilet. Fordelen med parabolske speil er høy virkningsgrad, opp mot {{nowrap|30 %}}.{{sfn|Fossdal|2007|p=23–45}} En variasjon over dette konseptet benytter en [[stirlingmotor]] istedenfor dampturbin.{{sfn|Arvizu|2012|p=60–63}}

Kraftverk for å utnytte termisk solkraft har vært bygget, men få har greid å bli så vellykkede at de har kunnet produsere elektrisk kraft kommersielt. Mellom 1984 og 1991 ble det bygget ni slike kraftverk i California, disse har vært i drift siden. Etter at det ble opprettet offentlig støtte til slike kraftverk i 2007, har det blitt bygget 40 termisk solkraftverk i Spania og noen flere er også bygget i USA.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=1238–1243}}

Termisk solkraft har mulighet for å levere store energimengder på en gunstig måte. Om bare {{nowrap|1 %}} av verdens potensial for termisk solkraft blir utnyttet, anslås det at klimamålene som FNs klimapanel anbefaler, kan møtes. Tilbakebetalingstiden for den energien som går med til å bygge et anlegg, er mindre enn ett år. Dessuten kan mange av materialene i et slikt kraftverk brukes på nytt. Anleggene kan også bygges med lagringskapasitet for termisk energi, dermed kan de produsere elektrisitet selv i perioder uten sol. Slike kraftverk kan da levere grunnlast i kraftsystemet de er tilknyttet.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=1238–1243}} Konseptene bygger på energilagring i medier som smeltet salt, keramiske partikler, grafitt og betong som tåler høy temperatur. Det har (før 2012) blitt bygget kommersielle anlegg med lagringskapasitet på 15 timer.{{sfn|Arvizu|2012|p=60–63}}