Redigerer Sognsvannsbanen (avsnitt)

===Etterkrigstiden===
[[Fil:Sognsvannsbanen 9.jpg|thumb|alt=En trikkelinje som krysser en annen på en bro. På broen kjører en teakvogn|På 1960- og 70-tallet fikk banen mye konkurranse fra privatbilisme. Bilde fra 1976 av teakvogn på Røabanen som krysser Sognsvannsbanen like etter Majorstuen. {{byline|Per Lyng}}]]
Banen fikk få skader under [[annen verdenskrig|krigen]], kun én ved Frøen stasjon, hvor en bombe sluppet over [[Blindern]] ødela noen meter av banelegemet.<ref name="Aspenberg31" group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=31}}</ref> Det som ofte vil bli husket fra krigen, var forbudet mot å «demonstrere» i vognene, dvs. unnlate å sette seg ved siden av et [[Nasjonal Samling|NS-medlem]] eller tysker på trikken, dersom det var plass.<ref name="Nilsen123" group="s">{{Harvnb|Nilsen|1998|s=123}}</ref> En passasjer som gjorde dette, kunne bli utvist på nærmeste holdeplass.<ref name="Stang167" group="s">{{Harvnb|Stang|1980|s=167}}</ref><ref group="s">{{Harvnb|Andersen|1993|s=28–29}}</ref> Til tross for de mange plakatene som advarte mot dette, ble forbudet ofte ignorert og latterliggjort av både konduktører og passasjerer.<ref name="Strandholt61" group="s">{{harvnb|Strandholt|1986|s=61}}</ref>

Etter at de to kommunene Oslo og Aker ble slått sammen i 1948,<ref name="nestestopp21" group="s">{{Harvnb|Hartmann|Mangset|2001|s=21}}</ref> fusjonerte Akersbanerne med [[Oslo Sporveier]], mens A/S Holmenkolbanen forble et deleid datterselskap som skulle stå for driften av de vestlige banene.<ref name="nestestopp77" group="s" /> I 1973 kjøpte Oslo Sporveier de resterende B-aksjene i A/S Holmenkolbanen, og tok over driften av banene i 1975.<ref name="Aspenberg37" group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=37}}</ref><ref name="obl463" group="s">{{Harvnb|Hanssen|1987|s=463}}</ref> Holmenkolbanen fortsatte som rent eiendomsselskap før det i 1992 ble fullstendig nedlagt.<ref name="Nilsen141" group="s">{{Harvnb|Nilsen|1998|s=141}}</ref> Den kommunale overtakelsen resulterte i en oppgradering av både skinnegangen, kjøreledningene og togene på Røa- og Sognsvannsbanen.<ref name="Aspenberg38" group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=38–39}}</ref> Med overtakelsen byttet linjene numre; Sognsvannsbanen fikk først nr. 81, og så 13.<ref name="Andersen36" group="s">{{Harvnb|Andersen|1993|s=36}}</ref>

Sognsvannsbanens passasjerandel steg på bekostning av de andre vestlige forstadsbanene i perioden 1950–1975.<ref name="Stang178" group="s">{{Harvnb|Stang|1980|s=178}}</ref><ref name="Holmenkolbanen13" group="s">{{Harvnb|Erichsen|1973|s=13}}</ref> I 1955 hadde banen nesten seks millioner passasjerer, før antall reisende i 1960 sank til 5,2 millioner, som følge av konkurranse fra privatbilisme.<ref name="Aspenberg35" group="s">{{harvnb|Aspenberg|1995|s=35}}</ref><!-- Banens passasjertall doblet seg imidlertid under oljekrisen på 70-tallet.<ref name="Holmenkolbanen14" group="s">{{Harvnb|Erichsen|1973|s=14}}</ref><ref name="Stang178" group="s" /> (finner ikke kilde for dette, og hverken Erichsen eller Stang støtter denne påstanden) --> På [[1960-årene|1960-tallet]] utviklet Sognsvann seg til å bli et populært utfluktssted fra byen, med et yrende kaféliv.<ref name="aftenposten1961">«Kafélivet ved Sognsvann». ''Aftenposten'', 18. november 1961.</ref><ref name="morgenposten1961">«Om kafélivet og skiturer til Sognsvann.». ''Morgenposten'', 21. oktober 1961.</ref>