Redigerer Sogn haveby (avsnitt)

=== Reguleringsplanen «Solgryten»  ===

[[Fil:Sogn_haveby_kart_1922.jpg|thumb|130px|1922: Før utbygging<ref>{{Kilde bok
| tittel=
| side=
| forfatter=Akers Opmaalingsvæsen
| utgivelsesår=1922
| utgivelsessted=[[Aker]]
| utgiver=Akers Opmaalingsvæsen
| isbn=
}}</ref>]]
[[Fil:Sogn_haveby_kart_reguleringsplan_1923.jpg|thumb|130px|1923: Reguleringsplan<ref>{{Kilde bok
| tittel=Sogn haveby
| side=Bilag
| forfatter=[[Akersbanene|A/S Akersbanerne]]
| utgivelsesår=1928
| utgivelsessted=[[Oslo]]
| utgiver=[[Akersbanene|A/S Akersbanerne]]
| isbn=
}}</ref>]]
[[Fil:Sogn_haveby_kart_plan_1929.jpg|thumb|130px|1929: Revidert plan - blå felter viser allerede solgte tomter.<ref name="ReferenceA"/>]]
[[Fil:Sogn_haveby_kart_1938.jpg|thumb|130px|1938: Utbygget areal<ref>{{Kilde bok
| tittel=Kart over Aker søndre del, målestokk 1:10000
| side=
| forfatter=Aker opmålingsvesen
| utgivelsesår=1938
| utgivelsessted=[[Aker]]
| utgiver=Aker opmålingsvesen
| isbn=
}}</ref>]]
I [[1919]] inviterte Aker kommune og Akersbanerne til en reguleringskonkurranse om utbygging av en hageby for området. Tanken var å koble baneutbygging og byvekst med bedre bo- og livsvilkår, og var inspirert av de engelske hagebyprinsippene om å anlegge mindre selvforsynte enheter utenfor storbyene. I Norge fikk disse prinsippene først og fremst betydning for vektlegging av arkitektoniske kvaliteter og samspillet mellom bebyggelse og grøntstruktur, og i mindre grad som sosial reform.

I motsetning til [[Ullevål Hageby|Ullevål]] og [[Lille Tøyen hageby]] var det for Sogn haveby et uttrykt mål å bygge ut området med individuelle aktører, og i konkurranseprogrammet stod det at området skulle planlegges ''«[…] dels med frittliggende huse – aaben bebyggelse – dels med række- og gruppebebyggelse»''.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter = Børrud, Elin 
| tittel = Hagebyen som forsvant i funkisen
| publikasjon = [[Oslo Bymuseum|Byminner]]
| utgivelsesår = 1996
| dato = 
| bind = 
| nummer = 4
| seksjon = 
| utgave = 
| side = 23
| url = 
| doi =
| isbn = 
| issn = 
| wsid = 
| kommentar=}}</ref> [[Arkitekt]] [[Kristofer Lange]]s forslag «Solgryten» ble i [[1920]] plukket ut som vinner av reguleringskonkurransen. Langes forslag var i første rekke særpreget av terrengtilpasning av bebyggelse og veistrukturer, samt prioritering av parker og grøntdrag. Om Langes vinnerutkast skriver juryen: 
<blockquote>
''«Planen i sin helhet er vel giennomtænkt og byr paa mange vakre løsninger. De økonomiske hensyn synes tilfredsstillende tilgodeseet. Forfatteren er den eneste som har løst hovedopgaven at skape en haveby som ikke virker formeget som by. Dette er i første række opnaadd ved den enkle, rolige og fremfor alt naturlige linjeføring, som utmerker dette prosjekts hovedtrafikkaarer, hvorved forfatteren allerede av denne grund undgaar de stive retvinklede kvartalsgrupperinger. Særlig maa pekes paa den følsomme maate, hvorpaa hovedavenuen Gaustad – Taasen – Maridalen er ført gjennom havebyens centrale strøk, og med den fortrinlige pladsutvikling, som støtter sig til denne»''.<ref name="ReferenceB">{{Kilde artikkel
| forfatter = Børrud, Elin 
| tittel = Hagebyen som forsvant i funkisen
| publikasjon = [[Oslo Bymuseum|Byminner]]
| utgivelsesår = 1996
| dato = 
| bind = 
| nummer = 4
| seksjon = 
| utgave = 
| side = 24
| url = 
| doi =
| isbn = 
| issn = 
| wsid = 
| kommentar=}}</ref></blockquote>
Etter å ha blitt detaljbearbeidet av Akers reguleringsvesen, ble [[reguleringsplan]]en for Sogn haveby vedtatt i [[1923]], og optimismen var stor både med hensyn til prosjektets størrelse og kvalitet.<ref name="ReferenceB"/> Sett med dagens øyne er det likevel ikke vanskelig å se hva man ikke fikk til etter reguleringsplanen. Dette gjelder blant annet idéen om å skape en slags avgrensning mellom «Solgrytens» øvre og nedre områder. Mens det øvre området bestod av større tomter med utelukkende trebebyggelse, hadde det nedre området en strammere og mer monumental utforming. Tanken var å bygge tyngre murbebyggelse langs den buede aksen [[Almeveien (Oslo)|Almeveien]] – [[Lersolveien (Oslo)|Lersolveien]] – [[Nordberg gård (Oslo)|Nordberg gård]]. Denne aksen skulle fungere som et avgrensende element opp mot det øvre og mer landlige området, men det ble altså bare med tanken. Likeledes kan man se av planen at den nederste delen av [[Damefallet]] var tiltenkt en langt strammere og mer pompøs avslutning enn hva som ble tilfellet, og der denne aksen møter Store ringvei ble det kun med planene om en åpen, monumental kino-plass. Tilsvarende ble den aveny-liknende bebyggelsen langs [[Riksvei 150|Store Ringvei]] aldri en realitet, i likhet med den tyngre bebyggelsen som skulle gi en monumental akse fra området vest for Tåsen skole og ned mot [[Tåsen|Søndre Tåsen gård]].

Med unntak av momentene nevnt ovenfor ble Sogn haveby bygget ut som forutsatt. Området preges av de sammenhengende hagebeltene og består hovedsakelig av ene- og tomannsboliger i tre. Planens intensjon om et konsekvent og regelmessig bebyggelsesmønster er etterlevd, og Damefallet, som i planen benevnes som «Utsigtsaksen», er som park gitt en sentral plassering i pakt med de engelske hagebyprinsippene. Husene er plassert nordlig på hver enkelt tomt, altså i forhold til solretningen, slik at hagearealenes største del vender mot sør. Den private skjermede bakhagen, som er typisk for de engelske hagebyprinsippene, er således ofret til fordel for mer lys og åpenhet.