Redigerer Snorre Sel (avsnitt)

===Tegnefilmestetikk===
[[Fil:WW2 in Norway. Wartime books. Sylting uten sukker (Schønberg Erken), Takk fra norske barn, Snorre Sel (Frithjof Sælen). Lofoten krigsminnemuseum 2019-05-08 DSC00032.jpg|thumb|Hefter og bøker fra [[andre verdenskrig i Norge]], blant annet ''Snorre Sel'' i en utgave utgitt av [[Ernst G. Mortensens forlag]] på 1980-tallet.{{byline|Fra [[Lofoten Krigsminnemuseum]]}}]]
De fargeglade illustrasjonene i ''Snorre Sel'' er utført som [[guasj]]malerier. Figurene og tegnemåten er tydelig påvirka av [[Walt Disney]]s populære [[tegnefilm]]er på 1930-tallet. De morsomme og søte dyreskikkelsene i disse [[animasjon]]ene ble ofte tegna med runde hoder, store, forenkla øyne<ref name="Schæffer">{{Kilde www |url=http://arkiv.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&file=print&id=252 |tittel=Anne Schæffers omtale på barnebokkritikk.no av ''Snorre Sel'' og ''Tre kalde karer'' ved Omnipax' nyutgivelse i 2005 |besøksdato=2018-07-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180719054131/http://arkiv.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&file=print&id=252 |arkivdato=2018-07-19 |url-status=død }}</ref> og kroppsformer som var tydelig definert og samtidig mjuke og tøyelige etter «press-og-strekk»-prinsippet (''squash and strech'').<ref name="12 principles"/> Andre kjennetegn ved tegnefilmene da er [[akvarell]]teknikken der figurer og annet som beveger seg, har heltrukket kontur og jevne fargeflater, mens bakgrunnene kan være [[lavering|laverte]] i rikere nyanser. Slike formgrep er typiske for de mange kortfilmene med [[Mikke Mus]] som gikk på norske kinoer på 1930-tallet.<ref>[http://www.medietilsynet.no/filmdatabasen/?q=Mickey Treff på søkeordet «Mickey» i Medietilsynets filmdatabase ]</ref> Andre eksempler er ''[[De tre små grisene|De tre små griser]]'', Disneys musikalske Oscar-vinner i farger fra 1933, som kom som [[bildebok]] på norsk allerede i 1934,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Disney, Walt | utgivelsesår = 1934 | tittel = Tre små griser | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012524017 | side = }}</ref> og ''[[Snehvit og de syv dverger]]'', verdens første helaftens tegnefilm. ''Snehvit'' imponerte voldsomt da filmen hadde premiere i Oslo i september 1938,<ref>Aftenpostens filmanmelder sammenlikna Disney med [[H.C. Andersen]], [[Rubens]] og [[Gutenberg]] og foreslo å gi ham [[Nobels fredspris]] for budskapet i genistreken ''Snehvit og de syv dverger.''</ref> og Disney fikk rosende omtale for sin filmkunst i norske aviser selv etter at tyskerne hadde okkupert landet. I løpet av krigen ble imidlertid amerikanske filmer stengt ute fra det europeiske markedet.

På tittelsida i boka har Sælen tegna Snorre Sel i ei filmrute, et sikkert tegn på illustratørens [[inspirasjon]] fra tegnefilmene. Alle motivene seinere i boka holder seg innafor et fast, firkanta format, som om det var bilder på et filmlerret. Innramminga beskjærer motiver og figurer flere steder nokså brutalt, og begrenser komposisjonene, men den skaper også en ryddig sidelayout. Det fører til konsentrasjon om handlinga og en ro over oppslagene på tross av dramatikken i bildene.

Sælen fulgte altså [[populærkultur]]elle konvensjoner og etablerte oppskrifter i samtida da han forma figurene sine. Publikum opplevde trolig den velkjente [[estetikk]]en fra tegnefilmer og [[tegneserier]] som enda mer folkelig, barnevennlig og moderne enn tradisjonell og mindre glorete barnebokillustrasjon fra [[Eivind Nielsen]]s og [[Theodor Kittelsen]]s tid. Den visuelle stilen, og den nærmest [[ikonisk]]e framstillinga av hovedpersonen («karismatisk utstråling» var et annet grunnprinsipp blant Disney-tegnerne),<ref name="12 principles">''12 basis principles of animation''</ref> kan også sees på som et markedsmessig publikumsfrieri. De tilgjengelige tegnefilmillustrasjonene kan ha gitt ''Snorre Sel'' breiere appell som [[underholdning]]<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062406023 Nic Wall i ''Filmen og barna'' (1939) side 64: «Tegnefilm er jo for alle, også barn,(...)»]</ref> enn utgivelsen ville hatt ellers. Bildeuttrykket er ikke originalt, men den håndverksmessige utførelsen er høyst profesjonell og valget av et «kommersielt» formspråk henta direkte fra tidsaktuell amerikansk tegnefilm var uvanlig selv for norske barnebøker som bare ville [[underholdningslitteratur|underholde]].<ref>Bokanmelderen i ''Aftenposten'' skriver 17. november 1941 at det er «generende tydelig hvor (opphavsmannen) har gått i skole» og at tegningene «mangler ektheten». Likevel berømmer hun fargesansen og mener barn vil fryde seg over boka.</ref>