Redigerer Snøskred (avsnitt)

=== Vær ===
[[Vær (meteorologi)|Vær]] avgjør hvordan snøflakene utvikler seg. De viktigste faktorene er [[solinnstråling]], [[termisk stråling|strålingsavkjøling]], [[temperaturgradient]]er i snøen og mengder og type snø. De fleste snøskred oppstår under og like etter [[uvær]].

*[[Temperatur]] &ndash; Hvis temperaturen er høy nok til at den daglige temperaturvariasjonen innebærer frysing og smelting, vil dette forsterke snøflakene mens det fryser, og svekke de mens de smelter. Temperaturer langt over frysepunktet kan få hele skråninger til å rase ut, særlig om våren. Temperatur som holder seg under frysepunktet kan føre til at snøen ikke får økt stabiliteten, og det kan dannes rim dypt i snølagene der det er store temperaturgradienter i snøen. Tynne lag med «fasetterte korn» kan oppstå over eller under [[skare]] når temperaturgradientene blir store gjennom skaren.
*[[Vind]] &ndash; selv forholdsvis svak vind kan samle opp snø i skråninger som ligger nedstrøms vindretninga. Trykket fra vinden kan derimot også stabilisere andre skråninger. [[Snøskavl]]er har en spesielt skrøpelig struktur &ndash; tett pakket sammen, men med svake sideflater. Selv på en klar dag kan vind samle opp snø i store snøskavler. Dette kan skje enten vinkelrett på fallinja til skråningen, eller parallelt med fallinja. Når vinden blåser over toppen av et fjell, vil det dannes snøskavler på toppen av lesida av fjellet. Når vinden blåser over en rygg som for eksempel fører opp til fjellet, kan snøen samle seg opp vinkelrett på fallinja. Disse snøskavlene er ofte vanskeligere å få øye på, og er ofte mindre stabile enn snøskavlene på toppen av en skråning. 
*Kraftig snøfall &ndash; Kraftig snøfall kan føre til instabilitet, både fordi det fører til ekstra tyngde i snølaget og fordi snøen ikke har tid nok til å feste seg. 
*[[Regn]] &ndash; Fører til instabilitet ved at snøen er tyngre, og at de lavere snølagene er fuktige.