Redigerer Smultringmodellen (avsnitt)

== Kritikk av tradisjonell økonomisk teori ==
Smultringmodellen er fortsatt en samling mål som kan forfølges gjennom forskjellige handlinger fra forskjellige aktører, og inkluderer ikke spesifikke modeller knyttet til markeder eller menneskelig atferd. Boken «Donut Economics» inneholder kritikk og perspektiver på det som bør være ettertraktet av samfunnet som helhet. Bokens kritikk er rettet mot visse økonomiske modeller og deres felles grunnlag.

De tradisjonelle økonomiske modellene fra 1900-tallet, definert her som de som ble undervist mest i introduksjonskurs i økonomi rundt om i verden, er [[Nyklassisk økonomi|nyklassiske]]. Boken «Circular flow of income» skrevet av [[Paul Samuelson]] i 1944, og [[Tilbud og etterspørsel|kurvene for tilbud og etterspørsel]] beskrevet av [[Stanley Jevons]] i 1862 er kanoniske eksempler på nyklassiske økonomiske modeller. Med sin fokusering på de observerbare pengestrømmene i en gitt administrativ enhet, og matematiske beskrivelse av preferanser, overser disse modellene miljøet omkring disse fenomenene: menneskelig sinn, samfunn, kultur og naturmiljøet. Denne unnlatelsen kunne fungere så lenge den menneskelige befolkningen ikke samlet sett overveldet jordens systemer, noe som ikke lenger er tilfelle. Videre ble disse modellene opprettet før statistisk testing og forskning var mulig. De var da basert på forutsetninger om menneskelig atferd konvertert til «stiliserte fakta». Opprinnelsen til disse forutsetningene er filosofisk og pragmatisk, forenkler og forvrenger refleksjoner fra tenkere som [[Adam Smith]] til kurver som ligner naturvitenskapelige grafer, slik at de kan være til antatt praktisk bruk for å forutsi for eksempel forbrukernes valg.

Den nyklassisiske økonomiske teorien vokste og ble mer sofistikert over tid, og konkurrerte med andre teorier om økonomfagets paradigme. På 1930-tallet var det [[Keynesianisme|keynesiansk teori]], og etter 1960-tallet var [[monetarisme]] fremtredende. Ett element gjensto da retningslinjene for politikk skiftet: den rasjonelle personen «[[Atferdsøkonomi|homo economicus]]» som teoriene var basert på. Raworth, skaperen av Smultringøkoniomien, har fordømt denne litterære oppfinnelsen som en pervers oppfatning, for dens virkning på elevenes antagelser om menneskelig oppførsel og følgelig deres egen virkelige oppførsel. Eksempler på dette fenomenet i handling har blitt dokumentert,<ref>{{Cite journal|last1=Molinsky|first1=Andrew L.|last2=Grant|first2=Adam M.|last3=Margolis|first3=Joshua D.|date=September 2012|title=The bedside manner of homo economicus: How and why priming an economic schema reduces compassion|journal=Organizational Behavior and Human Decision Processes|volume=119|issue=1|pages=27–37|doi=10.1016/j.obhdp.2012.05.001|issn=0749-5978}}</ref><ref>{{Cite book |last=Frank |first=Robert H. |author-link=Robert H. Frank |chapter=Does studying economics inhibit cooperation? |date=2014 |title=What Price the Moral High Ground?|pages=155–178|publisher=Princeton University Press|doi=10.1515/9781400833917.155|isbn=978-1-4008-3391-7|chapter-url=http://www.aeaweb.org/articles.php?doi=10.1257/jep.7.2.159}}</ref><ref>{{Cite journal|last1=Frank|first1=Björn|last2=Schulze|first2=Günther G|date=September 2000|title=Does economics make citizens corrupt?|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-economic-behavior-organization_2000-09_43_1/page/101|journal=Journal of Economic Behavior & Organization|volume=43|issue=1|pages=101–113|doi=10.1016/s0167-2681(00)00111-6|issn=0167-2681}}</ref>, og det samme har virkningene av å bryte ned tillit og fellesskap for menneskers velvære.<ref>{{Cite journal|last1=Bauer|first1=Monika A.|last2=Wilkie|first2=James E. B.|last3=Kim|first3=Jung K.|last4=Bodenhausen|first4=Galen V.|s2cid=35363392|date=2012-03-16|title=Cuing Consumerism|journal=Psychological Science|volume=23|issue=5|pages=517–523|doi=10.1177/0956797611429579|pmid=22427388|issn=0956-7976|url=https://ink.library.smu.edu.sg/lkcsb_research/4946}}</ref>