Redigerer Smed (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:FeldschmiedeFeuer.jpg|thumb|En smed ved ei [[Esse|feltesse]].]]

Kunnskap om bearbeiding av metall var kjent i Norden allerede i begynnelsen av bronsealderen. Funn av støpeformer viser at man hadde kunnskap om å støpe metall. Antagelig har man også kunnet forme bronse med hammer, for eksempel når man skulle lage nåler, spiralnåler og tynnplate. Da bruken av jern ble kjent, og man begynte med jernutvinning og framstilling av redskaper, hadde man allerede grunnleggende kunnskaper om bearbeiding av metaller. Jernsmiing kan i Norge spores tilbake til begynnelsen av [[jernalderen]] (500 f.kr.-1000 e.kr.), da man begynte å utvinne [[jern]] fra myrmalm. De eldste dateringer av framstillingsplasser for jern strekker seg tilbake til 300-tallet f.Kr. 
  
Jernet ble brukt til [[våpen]] og [[redskap]]er. Enkelte smeder kan ha nytt høy status i samfunnet, og i [[Norden]] kan enkelte aspekter ved smedens rolle ha blitt sett på som rituell og [[magi]]sk. Deler av kunnskapen om smiing og jernframstilling var i jernalderen trolig betraktet som hemmelig, og som noe kun enkelte utvalgte kunne få tilgang til. I mange tilfeller har smeden fått med seg smiverktøy i graven, først og fremst i yngre jernalder (600-1000 e.Kr.).  

Funn av våpen og redskap fra [[jernalderen]] viser at smedene var meget dyktige håndverkere som behersket faget fullt ut. Praktvåpen, særlig sverd, kunne være rikt dekorert og hadde ofte innskrifter og dekor sveiset inn i klingen. Sverdklingene var nesten alltid bygd opp av tynne staver som var sveiset sammen. Stavene kunne være vridd og snodd på ulikt vis for å danne mønster som ble synlig ved etsing med fruktsyrer. Lignende teknikker ble brukt ved smiing av spyd. Fra [[middelalderen]] er det bevart kirkeinventar, dørhengsler, våpen og andre gjenstander som vitner om høyt oppdrevet håndverkskunnskap. I perioden fra 1500 til 1800 nådde smijernskunsten et høydepunkt, noe som bekreftes av rikt dekorte låser og beslagvarer, og av porter, gittere og rekkverk i smijern. Smedhåndverket var blant yrkene som hadde flest utøvere, både på landsbygda og i byene. I de største byene organiserte smedene seg i [[laug]].