Redigerer
Slaveopprøret på St. Jan i 1733
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Maroonene – rømte slaver i jungelen === Mange slaver i Vest-India rømte fra plantasjene på grunn av harde levekår, men også på grunn av [[tørke]], kraftig [[Tropisk syklon|orkan]] og avlingssvikt etter insektangrep. Dette skjedde også på St. Jan. Rømlingene sluttet seg til maroonene – flokker av rømte slaver som gjemte seg på utilgjengelige steder på øya. I oktober 1733 var det spesielt mange slaver fra Suhm-eiendommen på den østlige delen av St. Jan og fra selskapets eiendom og andre plantasjer rundt i Coral Bay-området, som sluttet seg til maroonene. <ref name="IDocumentaryHistory">{{Kilde www|url=http://www.friendsvinp.org/archive/Cinnamon/cinmer31.htm |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080506102132/http://www.friendsvinp.org/archive/Cinnamon/cinmer31.htm |arkivdato=2008-05-06 }}</ref> Guvernør [[Phillip Gardelin]] etablerte i 1733 en [[Guvernør Gardelins forordning av 5. september 1733|forordning]] for å håndheve lydighet blant slavene. <ref>http://www.vgskole.net/prosjekt/slavrute/general/octroi_dk.htm vgskole.net</ref><ref>Neville T. Hall, “Slave Laws in the Danish Virgin Islands in the Later Eighteenth Century”, in: Annales of the New York Acadamy of Science, Vol. 292, New York, 1977. p. 174-175.</ref><ref name="SlaveSociety">{{Kilde bok|tittel=Slave Society In The Danish West Indies: St Thomas, St John And St Croix|etternavn=A. T. Hall, Neville|etternavn2=B. W., Higman|utgiver=University Press of the West Indies|isbn=976-41-0029-5}}</ref> Ulydighet blant slavene skulle straffes offentlig, til skrekk og advarsel. Særlig skulle rømming og oppfordring til rømming, slåes hardt ned på. Det ble praktisert pisking, brennmerking, amputasjon av lemmer, eller dødsstraff ved lemlesting og påfølgende henging. En stor del av koden var ment å hindre ''marooning'' og hindre slavene i å etablere uavhengige lokalsamfunn. <ref name="coloredsilks">{{Kilde bok|tittel=The Cloth of Many Colored Silks: Papers on History and Society, Ghanaian and Islamic in honor of Ivor Wilks|etternavn=Wilks, Ivor|etternavn2=Hunwick, John O.|etternavn3=Lawler, Nancy Ellen|utgiver=Northwestern University Press|isbn=0-8101-1299-X|utgivelsessted=Evanston, Ill.|sted=Evanston, Ill.}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon