Redigerer
Slange (symbol)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Gift og medisin === Slanger er assosiert med [[gift]] og [[medisin]]. Slangens gift er assosiert med planters og soppers kjemikaler<ref>[[Nikandros fra Kolofon]]: ''Alexipharmaca'' 521. Se forøvrig Clauss, James J.; Cuypers, Martine (2010): [http://books.google.no/books?id=K73Tt_X1YaoC&pg=PA219&lpg=PA219&dq=Alexipharmaca+521&source=bl&ots=aARruH-RhF&sig=Ixc8MD5r7I7F_SS7DCam1bWT8-g&hl=no&sa=X&ei=X35cUrn3CK2a0QWDv4DIDA&ved=0CGoQ6AEwBw#v=onepage&q=Alexipharmaca%20521&f=false ''A Companion to Hellenistic Literature''], John Wiley & Sons, s. 219</ref><ref>[[Plinius den eldre]]: ''[[Naturalis Historia]]'' 9.5.</ref> Som i alle andre kulturer benyttet greske plantesamlere eller urteleger magiske prosedyrer for samle planter. Til tross for dens ikkelitterære vesen, kan ulike aspekter av denne kunnskap bli avdekket. Planter, eksempelvis, ble antatt å forurense hverandre ved deres nærhet. Således kunne [[julerose]] overbringe sin gift til druene som den ble plantet ved siden av. Slanger kontaminerte også planter ved sin tilstedeværelse eller omvendt skaffet de sin egen gift ved tilførsel av giftige urter.<ref name="Wasson">Wasson, R. Gordon; Hofmann, Albert; Ruck, Carl A.P. (2008): [http://books.google.no/books?id=lZXpO_3szpsC&pg=PA103&lpg=PA103&dq=Alexipharmaca+521&source=bl&ots=29LEARc_Mm&sig=4-9I7HwOqe2nDH1HqW8hzs7Asy0&hl=no&sa=X&ei=X35cUrn3CK2a0QWDv4DIDA&ved=0CEwQ6AEwAw#v=onepage&q=Alexipharmaca%20521&f=false ''The Road to Eleusis: Unveiling the Secret of the Mysteries''], North Atlantic Books, s. 103</ref> [[Psykoaktivt stoff|Psykoaktive]] planter eller urter var åpenbart knyttet til særskilte dyr som var antatt å vokte planten og således personifisere den med åndelig makt.<ref name="Wasson"/> Slangens gift hadde kraft som legemiddel, forgiftning, eller for skaffe utvidet bevissthet (og selv som eliksir for udødelighet) gjennom guddommelig intoksikasjon. På grunn av dens assosiasjoner til urter og [[enteogen]]er, ble slanger ofte betraktet som de klokeste dyr som sto det guddommelige nært.<ref>[[Vergil]]: ''[[Æneiden]]'' 2.471. Sammendrag: En stor slange kryper ut av en grav og omslynger den, spiser fra alteret og kryper tilbake, mens [[Aineias]] under på om slangen er en lokal gud eller ånden av hans far, men ofrer likevel.</ref> Dens guddommelige aspekt kombinert med dens habitat på jorden mellom planters røtter, ga den en [[Ktoniske guder|ktonisk]] tilknytning, forbundet til underjorden, etterlivet og udødelighet. [[Asklepios]], gud for [[medisin]] og helbredelse, bar med seg en stav (Asklepiosstaven) hvor en slange krøllet seg rundt, noe som har blitt det visuelle symbolet for moderne medisin.<ref>Wilcox, Robert A; Whitham, Emma M. (15. april 2003): [http://www.annals.org/cgi/content/full/138/8/673 «The symbol of modern medicine: why one snake is more than two»]. ''Annals of Internal Medicine''.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon