Redigerer Slaktekylling (avsnitt)

== Slaktekyllinger og dyrevelferd ==
[[Fil:Broiler Chicks.jpg|miniatyr|Slaktekyllinger i et fjøs.]]
Forholdene for slaktekyllinger har ofte blitt kritisert av dyrevernorganisasjoner som noen av de verste i landbruket.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/meninger/velg-bort-kylling/73018563|tittel=Velg bort kylling|besøksdato=2021-03-10|dato=2020-11-03|fornavn=Siri Martinsen, veterinær i NOAH-for dyrs|etternavn=rettigheter|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Kyllingkjøtt er ofte ansett som den mest effektive kjøttproduksjonen, ettersom kyllingene bruker minst fôr per kilo kjøtt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Feed conversion efficiency in aquaculture: do we measure it correctly?| publikasjon=Environmental Research Letters| doi=10.1088/1748-9326/aaa273|url=https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/aaa273|dato=2018-02-01|fornavn=Jillian P|etternavn=Fry|etternavn2=Mailloux|fornavn2=Nicholas A|etternavn3=Love|fornavn3=David C|etternavn4=Milli|fornavn4=Michael C| etternavn5=Cao| fornavn5=Ling| serie=2| språk=en| bind=13|sider=024017|issn=1748-9326|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Det er denne intensive produksjonen som blir kritisert av dyrevernorganisasjonene.

En hurtigvoksende kylling som Ross 308, den mest brukt kyllinghybriden i Norge,<ref name="animalia.no"/> vokser fra 50 gram til over to kilo på 35 dager.<ref>{{Kilde www|url=https://en.aviagen.com/assets/Tech_Center/Ross_Broiler/Ross308-308FF-BroilerPO2019-EN.pdf|tittel=Ross 308 Performance Objectives 2019|besøksdato=2021-03-10|forfattere=Aviagen|dato=2019|språk=en|verk=en.aviagen.com|arkiv-dato=2020-12-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201212160100/http://en.aviagen.com/assets/Tech_Center/Ross_Broiler/Ross308-308FF-BroilerPO2019-EN.pdf|url-status=yes}}</ref> I Norge har det en studie vist at over ni av ti kyllinger av denne typen ikke kan gå normalt, og at 19 prosent har alvorlige gangvansker som i flere tilfeller fører til at fuglene sulter og tørster i hjel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cambridge.org/core/services/aop-cambridge-core/content/view/4D52594BF38AF05CEEF2E96F603C5A5F/S1751731119000466a.pdf| tittel=Lameness and its relationship with health and production measures in broiler chickens| besøksdato=2021-03-10| forfattere=E. G. Granquist, G. Vasdal, I. C. de Jong, R. O. Moe| dato=21. mars 2019}}</ref>
[[Fil:Baby chickens in a grower broiler house. (25112103855).jpg|miniatyr|Slaktekyllinger i et fjøs.]]
Andre studier har vist at hurtigvoksende kyllinger har dårligere dyrevelferd enn sakterevoksende kyllinger.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Slow-growing broilers are healthier and express more behavioural indicators of positive welfare|publikasjon=Scientific Reports|doi=10.1038/s41598-020-72198-x|url=https://www.nature.com/articles/s41598-020-72198-x|dato=2020-09-16|fornavn=Ann C.|etternavn=Rayner|etternavn2=Newberry|fornavn2=Ruth C.|etternavn3=Vas|fornavn3=Judit|etternavn4=Mullan|fornavn4=Siobhan|serie=1|språk=en|bind=10|sider=15151|issn=2045-2322|besøksdato=2021-03-10}}</ref> Noen av problemene hurtigvoksende kyllinger kan lide av er gangvansker, pusteproblemer, organ- og hjertesvikt, sviskader på bein og ascites. Dyrevernorganisasjonen [[Anima - Stopp dyremishandling|Anima]] har omtalt hurtigvoksende kyllinger som «turbokyllinger» på grunn av disse problemene og deres ekstreme vekst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424038325|tittel=Coop og Kiwi får refs for kylling-salg etter ny studie| besøksdato=2021-03-10| dato=2020-11-01| fornavn=Nina| etternavn=Lorvik| språk=no| verk=Nettavisen}}</ref>