Redigerer Slaget ved Wake Island (avsnitt)

== Det andre angrepet ==
[[Fil:Wreckage Wildcat Wake Island.jpg|thumb|left|Vraket av Wildcat 211-F-11, fløyet av kaptein Henry T. Elrod 11. desember ved angrepet som senket den japanske jageren ''Kisaragi''. {211 for "Squadron 211"; F for "Fighter"; 11 for ellevte fly}]]
Den 2. japanske invasjonsstyrken ankom den [[23. desember]] og bestod stort sett av de samme skipene som under det første forsøket med noen tilføyelser pluss 1&nbsp;500 japanske marinesoldater. Landingen begynte kl. 02.35 etter et forutgående bombardement. De tidligere jagerne, patruljebåtene ''No. 32'' og ''No. 33'' støtte på grunn og ble brent i deres forsøk på å landsette invasjonsstyrken. Etter en kamp som varte hele natten og formiddagen, overga garnisonen på Wake seg til japanerne midt på ettermiddagen. 

Under den 15 dager lange beleiringen mistet de amerikanske marinesoldatene 47 soldater og to var savnet. Tre fra flåten og minst 70 sivile mistet også livet. De japanske tapene ble rapportert til å være mellom 700-900 døde og ytterligere minst 300 sårede.<ref>[http://www.ibiblio.org/hyperwar/USMC/Wake/USMC-M-Wake-III.html Amerikanske og japanske tap]</ref> Utover de to jagerne som gikk tapt ved det første invasjonsforsøket og minst 28 landbaserte fly og hangarskipsfly, som enten ble skutt ned eller skadet. Japanerne tok alle som fortsatt var på øya, til fange. Flesteparten var sivile bygningsarbeidere ansatt av Morrison-Knudsen Company.

Kaptein [[Henry T. Elrod]], en av pilotene fra VMF-211, ble tildelt [[Medal of Honor]] posthumt for sin innsats på øya under det andre angrepet etter å ha skutt ned to japanske [[Mitsubishi Zero|A6M Zero jagerfly]], og senket den japanske jageren ''Kisaragi''. En spesiell militær utmerkelse ''Wake Island Device'', ble også skapt for å ære de som hadde kjempet ved forsvaret av øya.