Redigerer Slaget ved Vänerns strand (avsnitt)

== Slaget ==
Kong Harald og mesteparten av hæren steg i land fra skipene i elven, og gikk gjennom en skog og over flere myrer med småbusker, før de nådde et holt. Etter at hæren var kommet opp i holtet, fikk de syn på den svenske hæren under Håkon Ivarsson jarl, på den andre siden av en [[myr]]. Begge sider fylket nå sine hærer, men kongen fylket sin hær på en bakketopp, slik at svenskene måtte løpe motbakke for å møte den.

Først ventet Håkon jarl på nordmennene, med sin hær oppstilt i slagorden med [[merke (fane)|merkene]] som kong [[Magnus den gode]] hadde hatt. Men han måtte avanserte framover til nedunder bakken, fordi hæren som var hurtig satt sammen, hadde lite klær til vern mot det kalde været med mye snødrev.

Harald Hardråde ventet med å angripe, og holdt hæren i ro til svenskene var nederst i bakken. Da stormet den norske [[fylking]]en ned på svenskene, som ble overveldet og spredt. Etter harde kamper var den svenske slagordenen gått i oppløsning. De svenske merkene ble tatt, sammen med et stort krigsbytte, og svenskene var slått på vill flukt. Nordmennene forfulgte ikke svenskene, fordi det snart var mørkt, så en forfølgelse inn i skogene var utilrådlig.

Håkon jarls merke var tatt sammen med merket etter kong Magnus den gode, men ble senere tatt tilbake av en rytter som stakk ned rytteren som bar merket. Kongen med sine rytterne dro etter, men fant ikke rytteren eller Håkon jarls merkestang.

''Steinkjells menn som skulle den stridsglade jarlen hjelpe, til Hell er gitt; det voldte den veldige, sterke kongen.''

''Da Håkon helt måtte gi opp håpet om hjelpen derfra, drog han seg fort tilbake, sier de som vil pynte på saken.''

(kvad av Tjodolv)