Redigerer Slaget ved Thermopylene (avsnitt)

=== Greske forberedelser ===
[[Fil:Themistokles.jpg|thumb|upright|[[Themistokles]]]]
[[Fil:Map of the Battle of Thermopylae (135769819).jpg|thumb|Kart over Thermopylene og Malisgulfen med datidens og dagens kystlinjer]]
[[Fil:Thermopylae ancient coastline large.jpg|thumb|Slagstedet i dag]]
Etter at ekspedisjonen til Hellas hadde kommet i gang, sendte Xerxes sendebud til alle stater der de ble tilbudt goder hvis de overga seg og ba for sin egen del om vann og jord til bytte. Mange av de mindre statene overga seg. Athenerne kastet de persiske representantene ned i en grop, mens spartanerne kastet sendebudene de mottok i en brønn og hånet dem med kommentaren: «Grav det ut selv.»

De to ledende statene, Sparta og Athen, fikk snart støtte fra andre stater. Flere representanter fra greske bystater møttes til en kongress i [[Korint]]h på senhøsten i 481 f.Kr.<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.145.1 VII,145].</ref>, og en konføderasjon av greske bystater ble dannet. Det er ingen bevis for at det var én stat som var i føringen. Herodot kaller dem bare «grekerne» eller «grekerne som har samlet seg.» Det var hovedsakelig en defensiv konføderasjon som skulle sørge for at Hellas stod samlet mot den persiske invasjonshæren.

Den persiske armeen møtte først en samlet spartansk og athensk styrke på 10&nbsp;000 [[hoplitt]]er ledet av [[Euanetus]] og [[Themistokles]] ved [[Tempe (Hellas)|Tempe]]. Da Xerxes hørte dette, sendte han en hær gjennom Sarantaporostredet som var ubeskyttet. Hoplittene, advart av [[Aleksander I av Makedonia]], flyktet fra passet.<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.173.1 VII,173]</ref> De allierte grekerne forutså at den neste strategiske flaskehalsen der perserne kunne bli stoppet var [[Thermopylene]].<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin//ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.175.1 VII,175]</ref> De bestemte seg for å beskytte dette stedet også og å sende en flåte til [[Artemistempelet i Efesos]], en maritimt flaskehals. Xerxes' hær fikk sine forsyninger sjøveien.

Den greske strategien ble bekreftet av en taler senere det samme århundre:

:''Mens grekerne viste disse indikasjonene <nowiki>[på å gå overgi seg til perserne]</nowiki>, gikk athenerne ombord i sine skip og dro for å forsvare Artemis, mens lakedaimonerne og noen av deres allierte dro til Thermopylene i tro om at det smale området kunne gjøre det mulig å forsvare passet.<ref>[[Lysias]], oversatt av W.R.M. Lamb, M.A.</ref>

Noen historikere fra nyere tid som for eksempel Hermann Bengtson, hevder at formålet til landstyrken var å bremse den persiske hæren, mens den persiske marinen ble slått til sjøs. En annen teori er at landstyrkene var ment å holde de persiske styrkene i nord så lenge som mulig slik at den kunne bli slått ved utmattelse, epidemi og matmangel.<ref name=IEE>Ιστορία του Ελληνικού Έθνους (Historien til den greske nasjon) utgave B</ref> 

Enkelte har hevdet at athenerne følte seg sterk nok til å stoppe perserne med den lille styrken og Leonidas' tilstedeværelse, ellers hadde de forlatt byen og sendt hele hæren til Thermopylene. Vi vet om et tilfelle der en liten gresk styrke klarte å stoppe en invasjonshær. I 353-352 f.Kr. klarte 5&nbsp;000 athenske hoplitter og 400 ryttere å stoppe styrkene til [[Filip II av Makedonia]].

Herodot er ganske tydelig på temaet. Han sier at «styrkene som Leonidas hadde med seg fra Sparta, var trolig oppmuntrende for de allierte og hindret dem i å gå over til [[medere|mederne]]».<ref>Herodot VII.206</ref>

Den spartanske kongen ble satt til å lede de greske allierte ved Thermopylene.<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin///ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.204.1 VII.204]</ref> Herodot hevder at årsaken var at Leonidas var vidt beundret av soldatene. Han var overbevist om at han gikk i en sikker død, noe han ikke hadde vært om han hadde trodd at styrkene han hadde fått var store nok til seier. Han valgte kun menn som hadde sønner som var gamle nok til å ta over familien. [[Plutark]] nevner at Leonidas I skal ha sagt til sin kone før han reiste, på hennes spørsmål om hva hun skulle gjøre etter han hadde dratt: «Gift deg med en god mann, og få gode barn».

Et annet vanlig ordtak blant spartanske kvinner var: «Kom hjem med eller på ditt skjold». Dette betydde at soldaten enten skulle komme hjem som seierherre (med skjoldet) eller død, dvs båret vekk fra slagstedet (på skjoldet), fremfor å flykte fra slaget ved å kaste skjoldet da det var alt for tungt til å kunne bæres mens en sprang.