Redigerer Slaget ved Svolder (avsnitt)

== Antallet av de involverte ==
Alle norrøne kilder er enige at Olav Tryggvason kjempet mot en overveldende overmakt i slaget. ''Fagrskinna'' forteller at han hadde «kun en liten styrke» mens sjøen rundt ham var «dekket med krigsskip». Kildene som spesifiserer antallet krigsskip er alle enige om at Olav Tryggvason hadde 11 skip, men oppgir varierende antall om motstandernes flåte.

{| class="wikitable"
|-
! Kilde !! Olav !! Olof !! Eirik !! Svein !!Allierte totalt
|-
| Odd Snorresson<ref>Oddr Snorrason 2003:117 - 27.</ref> || 11 || 60 || 19 || 60 || 139
|-
| ''Ågrip''<ref>Driscoll 1995:33.</ref> || 11 || 30 || 22 ||30 || 82
|-
| ''Historia Norwegie''<ref>Ekrem 2003:98-9.</ref> || 11 || 30 || 11 || 30 || 71
|-
| Theodoricus monachus<ref>Theodoricus monachus:1998:18.</ref> || 11 || - || - || - || 70
|-
| ''Rekstefja''<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/Rekstefja_(Hallar-Steinn) ''Rekstefja''] versene 15, 16, 18 og 21.</ref> || 11 || 15 || 5 || 60 || 80
|}

Selv om sagaene enes om at Olav Tryggvason kun hadde 11 skip i slaget, siterer noen av dem et vers av Halldor Ukristne som sier at Olav hadde 71 skip da han seilte fra sør. Sagaene forklarer den urimelige forskjellen mellom de to tallene ved å påstå at noen av de 71 skipene tilhørte Sigvalde jarl, som forrådte Olav Tryggvason, mens andre skip seilte forbi bakholdet før slaget begynte.

[[Fil:Olav Trygvasons saga - Ormen lange - Halfdan Egedius.jpg|right|thumb|300px|«Ormen Lange» var «det beste skipet i Norge og det som hadde kostet mest.» Her i Halfdan Egedius' tolkning]]Hos Snorre Sturlasson blir det kunstnerisk løftet i en gjentagende sekvens hvor motstanderne står og ser det ene skipet etter det andre seile forbi, og kongene spør: «Det var et svært skip, og så vakkert, det må være 'Ormen Lange'!» Kun nordmannen Eirik jarl vet med sikkerhet: «Det er ikke 'Ormen Lange'!» Tre av skipene blir beskrevet, først kom «Tranen», så «Ormen Stutte», og til sist det aller største av alle skipene, [[«Ormen Lange»]]. Snorres eminente fortellerteknikk dramatiserer historien ved hjelp av spenstige dialoger som sannsynligvis ikke er historiske i seg selv.<ref>Snorre Sturlasson: ''Snorres kongesagaer'', Oslo 1979, side 196-197</ref>

Tranen var et langt, hurtigseilende skip med tretti roere på hver side, høyt i stavnen og hekken. Det var bygget av kongen og var hans flaggskip for en tid. Ormen Stutte var et mektig skip fra [[Hålogaland]] som tradisjonelt var kjent for sin imponerende skipsbyggerkunst. Kongen hadde konfiskert skipet fra en hedning ved navn [[Raud den ramme]] som han fikk torturert i hjel. «Framme hadde den et drakehode, og akter en krok som så ut som en hale, begge nakkene og hele stevnen var lagt med gull. Dette skipet kalte kongen for Ormen, for når seilene var oppe, kunne de gå for å være vingene til dragen, og det var det fineste skipet i hele Norge», skriver Snorre.<ref>Snorre Sturlasson: ''Snorres kongesagaer'', side 182</ref>

Olav Tryggvasons tredje skip, «Ormen Lange», var dog det aller beste, og et legendarisk krigsskip som opptrer i flere anekdoter i sagaene.

:''«Det var en drake, bygd slik som Ormen, som kongen hadde hatt med fra Hålogaland; men dette skipet var mye større og mer forseggjort på alle måter. Han kalte det «Ormen Lange», og det andre for Ormen Stutte. Det var 34 rom på «Ormen Lange». Hodet og kroken var helt forgylte; og det var like høyt til relinga som et havskip. Det er det beste skip som har vært bygd i Norge og det som har kostet mest.»''<ref>Snorre, Olav Tryggvasons saga, side 187</ref>

Kun de beste menn fikk utstyre «Ormen Lange», ingen over seksti og ingen under tyve, skriver Snorre og nevner førti mann ved navn, noe som tilsvarer halvparten av mannskapet. Unntaket var [[Einar Tambarskjelve]], en yngling som var Norges beste bueskytter. En granskning av navnene viser hvor kong Olavs fremste krigere kom fra: [[Jemtland]], [[Telemark]], [[Trøndelag]], [[Kvine]], [[Møre]], [[Hordaland]], [[Sogn]] og spesielt [[Hålogaland]]. Også mindre steder som [[Saltvik (Ballangen)|Saltvik]], Støle ([[Sunnhordland]]), [[Orkdal]], Njardarlag (nå [[Tysnesøya]]) og [[Obrestad]] kunne skryte av å ha med de fremste krigerne.<ref>Enoksen, Lars Magnar: ''Vikingarnas stridskonst'', Lund 2004, side 334.</ref>

Det eneste andre skipet i den allierte flåten som var verdt omtale, var også norsk, nemlig Eirik jarls skip som ''Fagrskinna'' sier var «det største av alle skip». Antagelig kunne «Ormen Lange» i sagaskribentenes øyne kun bli erobret av et tilsvarende skip. Snorre gir noen flere detaljer:

:''«Eirik jarl hadde en uhorvelig stor barde (skip med bard – skjegg – midtstykke over stavnene), som han brukte å ha i viking; det var jernkam på den øverste på hver av stavnene, og nedover fra den et jernspant så tjukt og så bredt som sjølve kjølen, og det gikk helt ned i sjøen.»''<ref>Snorre, ''Olav Tryggvasons saga'', side 197</ref>