Redigerer Slaget ved Stirling Bridge (avsnitt)

== Etterspill ==
Surrey etterlot William de Warenne og Marmaduke Thweng med ansvaret for Stirling Castle, da Surrey forlot hæren sin og flyktet mot Berwick.

Ifølge engelske krøniker, som Walter av Guisborough, ble et hundre riddere og 5 000 fotsoldater drept i slaget (se faktaboks).<ref name="Magnusson_137"/> Skotske tap i slaget er uregistrert, med unntak av [[Andrew Murray]], kanskje strategen bak seieren, som ble dødelig såret under slaget, og var døde senere i november.<ref name="Reid_13-19"/>

''[[Lanercost-krøniken]]'' fortalte at Wallace hadde tatt en bred stripe av Cressinghams hud, «... tatt fra hodet og til hælen for å lage et hylster til sverdet sitt.»<ref>Maxwell, Herbert: [https://archive.org/details/chronicleoflaner02maxw/page/164/mode/2up?q=cressingham «The Chronicle of Lanercost»], ''Internet Archive''. James Maclehose and Sons. s. 164.</ref>

Den skotske adelen i nordøstlige Skottland som hadde blitt tvunget til å sverge troskap til Edvard I av England, avsverget denne. I sørvest dukket [[Robert Bruce]] opp etter at han hadde gått under jorden etter kapitulasjonen ved Irvine, samlet sammen en hær fra Carrick og Galloway. William Wallace, som hadde ledet skotske småfolk til seier, klarte også ved sin personlighet og framtoning å samle den skotske adelen i en felles front mot England. I mars 1298 i skogen ved Selkirk, som Wallace hadde gjort til sin base for sin hær, møtte adelen og biskopene, og i deres nærvær ble Wallace slått til ridder og til Skottlands vokter (verge).<ref name="McNair-Scott_47"> McNair Scott (2002), s. 47</ref> I kjølvannet av seieren fortsatte skottene ved å krysse grensen og herje sørover så langt som til Durham i England. Det var hunger i det skotske lavlandet. Wallace plyndret engelsk jord for korn og krøtter fra slutten av oktober og fram til juletider inntil snøvær fikk ham til vende hjem igjen med stort krigsbytte.<ref name="McNair-Scott_48"> McNair Scott (2002), s. 48</ref> Likevel planla Edvard allerede en ny invasjon av Skottland, som ville føre til [[Slaget ved Falkirk (1298)|slaget ved Falkirk]].<ref>Brown, Michael (2004): ''The Wars of Scotland, 1214–1371'', bind 4 i ''The New Edinburgh History of Scotland''. Edinburgh: Edinburgh University Press Ltd. s. 184–188. ISBN 9780748612383.</ref><ref> Brown, Chris (2008): ''Scottish Battlefields, 500 Battles That Shaped Scottish History''. Stroud: Tempus Publishing. ISBN 9780752436852. s. 126–128, 270–273</ref>