Redigerer Slaget ved Sedan (1940) (avsnitt)

=== Franske forsvarsstillinger ved Sedan ===
[[Fil:Meuse, in the french ardennes.JPG|miniatyr|upright=3.75|Fotografi av elven [[Meuse]] i den franske delen av Ardennene {{byline|Donar Reiskoffer}}]]
De franske forsvarsverkene ved Sedan var svake og forsømte.<ref name="Frieser 2005, p. 146">Frieser 2005, s. 146.</ref> Den franske overkommandoen hadde lenge antatt at Tysklands Wehrmacht ikke ville angripe gjennom sektoren ved Sedan. Kun den 55. infanteridivisjon (fransk: 55e Division d'Infanterie, 55e DI), oppsatt med reservister og vurdert som en klasse B divisjon, under kommando av [[brigader]] Henri Lafontaine var utplassert der. [[Maginotlinjen]]s nordlige del endte {{convert|20|km|mi}} øst for Sedan ved La Ferté, hvor fort nummer 505 var dens vestligste posisjon. Sedan var en del av den utvidede Maginotlinjen som fortsatte nordover bak elven Meuse. Mellom Sedan og La Ferté lå Stenay-gapet, et ubeskyttet område ikke dekket hverken av franske forsvarsverk eller naturlige hindringer. Det var bakgrunnen for at et betydelig antall franske generaler insisterte på å styrke denne sektoren, mens Sedan ble ignorert.<ref name="Frieser 2005, p. 146"/>

Mens de franske styrkene utvidet forsvarsverkene registrerte [[rekognoseringsfly]] fra det tyske [[Luftwaffe]] aktiviteten og rapporterte det. De bratte elvebreddene langs Meuse var i tillegg til hva som på luftfoto syntes å være formidable barrierer med bunkere og forsvarslinjer. Det fikk generalobert [[Gerd von Rundstedt]], øverstkommanderende for armégruppe A, til å stille spørsmål ved hvor klokt det var av general Heinz Guderian å velge Sedan som det sentrale angrepspunktet (tysk: schwerpunkt).<ref name="Frieser 2005, p. 146"/> For å forsøke å finne ut hvor sterke forsvarsverkene var, ble en gruppe med spesialister satt til å granske flyfotoene. Deres analyse konkluderte med at hva som syntes å være sterke forsvarsverk  kun var byggeplasser med halvferdige bunkere, som kun var tomme skall. Dette bidro til å underbygge angrepsplanen mot Sedan.<ref name="Frieser 2005, p. 146"/>

General Huntziger, øverstkommanderende for 2. franske armé, aksepterte å stole på «betong» for å sikre Sedan, siden han avviste tanken om et tysk angrep gjennom Ardennene. 2. armé bygde {{formatnum:52000}} kubikkmeter med betongstillinger langs sin front, men svært lite av det ved Sedans sektor. Bare 42 bunkere beskyttet mot et tysk angrep ved Sedan, ved utbruddet av krigen i september 1939, og nye 61 ble bygget innen 10. mai 1940. De fleste av disse var imidlertid uferdige, de manglet kanonporter for artilleriet. Noen av bunkerne manglet bakdører, noe som gjorde de sårbare for infiltrasjon av infanteri.<ref>Frieser 2005, s. 147.</ref> I den nordlige delen av Sedan, ved den nordre svingen av Meuse, var tettstedet Glaire, hvor det tyske artilleriet ville gi best effekt. Det var et gap på {{convert|2|km|mi}} mellom bunker 305 ved Glaire og bunker 211, ved broen Pont Neuf. Dette åpnet for at en angriper kunne bruke de gode veiene langs aksen Fleigneux–Saint-Menges–Glaire for å nå Sedan fra nord.<ref name="Frieser 2005, pp. 148–149">Frieser 2005, s. 148–149.</ref>

De franske forsvarsverkene ved Sedan manglet også [[landmine]]r. Den 2. franske armé skulle forsvare en front på {{convert|70|km|mi}} og hadde bare blitt tildelt {{formatnum:16000}} landminer. {{formatnum:7000}} av de hadde blitt tildelt kavaleridivisjonene som skulle forsinke en mulig tysk fremrykking gjennom den sørlige delen av  Belgia, så vel som til blokkhus langs den fransk-belgiske grensen. Forsvarerne langs Meuse fikk bare {{formatnum:2000}}, og av de fikk 55. infanteridivisjon 422. Ikke alle disse ble lagt ut, og noen minefelt ble flyttet under byggingen av bunkere i Sedans forsvarssektor.<ref name="Frieser 2005, p. 149">Frieser 2005, s. 149.</ref>