Redigerer Slaget ved Old Byland (avsnitt)

== Slaget ved Byland ==
Edvards nevø John de Bretagne, hadde tatt posisjon ved Scawton Moor, mellom Rievaulx og [[Byland Abbey]]. Tallene er noe uklare på hvor stor den engelske hæren var, men neppe mer enn 1000 mann. Ettersom kong Edvard var i Rievaulx og hans hær i Byland har det blitt antydet at det var et bevis på hans feighet, men forklaringen kan være skottenes uventende raske frammarsj. John de Bretagne ble rett og slett sendt av gårde for å gi Englands konge en sjanse til å slippe unna.

Robert Bruce synes å ha vært velinformert av sine speidere og marsjerte opp den store nordlige vegen fra Northallerton fredag 14. oktober. Antallet av den skotske hæren er ikke kjent, men var kanskje for en gangs skyld i flertall, kanskje opptil 4000 mann.<ref>Bell, Graham, side, 115, se litteraturliste</ref>Ved siden av Bruce var den fryktede Svarte Douglas, den arrogante Thomas Randolph, Bruces svigersønn Walter Stewart og Bruce fanebærer [[Gilbert de la Hay]]. Den eneste som var savnet var Bruces bror [[Edward Bruce]] som var blitt drept og partert i [[Irland]] i [[1318]]. For å lure John de Bretagne fra hans sterke posisjon på høydedraget benyttet Bruce samme taktikk som hadde gitt ham seier i det tidligere [[slaget ved Brander Pass]] i [[1308]].

Douglas fikk ansvaret med å lede framstormingen og Thomas Randolph hengte seg på angrepet oppover bakken mot engelskmennene. Samtidig krøp en gruppe [[Highland|høylendere]] opp klippene på den engelske flanken og angrep ovenifra. Hensikten var at Stewart skulle storme mot Rievaulx med kavaleriet og angrip og kanskje ta engelskmennenes konge til fange. Engelskmennene kastet steiner og skjøt med piler mot de fremadstormende skottene. To riddere ledet engelskmennene, [[Thomas Ughtred]] og [[Ralph de Cobham, 1. baron av Cobham|Ralph Cobham]], og slaget gikk inn i en hard nærkamp på åskammen. Cobham, som etter sigende var den beste ridderen i England, tok flukten og Ughtred ble tatt til fange. Kampen ebbet ut da høylenderne angrep bakfra, kanskje ledet av Robert Bruce selv. Lanercost-krøniken forteller bittert om de engelske som flyktet. Også John de Bretagne ble tatt til fange og mange andre ble drept i flukt.

Stewarts menn nådde Rievaulx, men kong Edvard hadde allerede dratt fra stedet i all hast og til og med etterlatt seg en formue, og ikke minst skjoldet og sitt personlige segl som ble erobret for andre gang av Robert Bruce. Første gangen var etter Bannockburn, og også denne gangen sendte skottenes konge det tilbake til den engelske kongen for understreke den andres underlegenhet. En gruppe franske riddere ledet av [[Henry de Sulley]] ble tatt til fange.