Redigerer Slaget ved Mohrungen (avsnitt)

==Resultat==
[[Fil:Grande Armée - 2nd Regiment of Hussars-2.jpg|mini|alt=Fargetrykk av to soldater i franske husarstyrker med brun jakke, en med blå og den andre med grønn bukse|Franske husarer fra I korps]]

Ifølge historikeren Digby Smith hadde de franske styrkene tap på i alt 696 drepte og sårede, mens 400 ble tatt til fange. De russiske drepte og sårede var rundt 1&nbsp;100, med 300 tatt til fange. Den russiske generalen Anrep mistet livet.<ref>Smith, s. 239-241</ref> Han ble erstattet som kommandant for 14. divisjon av generalløytnant [[Nikolaj Kamenskij (general)|Nikolaj Kamenskij]],<ref>Petre, s. 171</ref> sønn av den forhenværende øverstkommanderende for styrken.<ref>Залесский К.А.</ref> [[Francis Loraine Petre]] anslår tapene til å være så høye som rundt 2&nbsp;000 på hver side. Bernadotte rapporterte tap av 700 eller 800 tropper mens han oppgav å ha påført fienden et tap på 1&nbsp;600 mann.<ref name=Petre143/>

Dagen etter trakk Bernadotte sine styrker sørover til Liebemühl (i dag Miłomłyn) og etterlot Mohrungen til Bennigsens tropper. Generalmajor Márkovs styrker fulgte etter de franske styrkene mot Liebemühl mens Baggovuts fremrykking på venstre fløy okkuperte [[Olsztyn|Allenstein]] (i dag Olsztyn). Den 28. januar i Mohrungen beordret Bennigsen en pause i operasjonene så hans utslitte tropper kunne hvile. Bernadotte fortsatte retrett mot sør inntil han nådde Löbau (i dag Lubawa) hvor hans styrker sluttet seg til divisjonsgeneral Jean-Joseph Ange d'Hautpouls 2. kuraserdivisjon. Den totale styrken ble med det på 17&nbsp;000 infanterister og over 5&nbsp;000 kavalerister.<ref>Petre, s. 144</ref>

[[Fil:George Dawe - Portrait of General Pyotr Bagration (1765-1812) - Google Art Project.jpg|mini|left|alt=Portrett av Pyotr Bagration i militær uniform|General Pjotr Ivanovitsj Bagration]]

Den prøyssiske garnisonen på 4&nbsp;500 mann i [[Grudziądz|Graudenz]] (i dag Grudziądz) under kommando av infanterigeneral (tysk: General der Infanterie) Wilhelm René de l'Homme de Courbière hadde vært under beleiring av divisjonsgeneral Marie François Rouyer og en styrke fra [[Storhertugdømmet Hessen]].<ref name=Smith255>Smith, s. 255</ref> Da en prøyssisk styrke under generalløytnant  Anton Wilhelm von L'Estocq nærmet seg hevet Rouyer beleiringen og prøysserne i Graudenz sørget den 31. januar for å skaffe nye forsyninger av mat.<ref name=Petre145>Petre, s. 145</ref> Denne hendelsen tillot garnisonen i Graudenz å holde ut den fiendtlige beleiringen til slutten av krigen.<ref name=Smith255/> En fremskutt russisk styrke under general [[Pjotr Ivanovitsj Bagration]] knyttet sammen L'Estocqs og Bennigsens' hovedstyrke, som var konsentrert rundt Mohrungen, med front mot sør.<ref name=Petre145/>

Fornøyd med sin suksess så langt og med forventninger om retrett av Napoléons styrker til elven Vistulas vestre bredd var den russiske general Bennigsen i ferd med å gå i en felle. I stedet for å trekke seg tilbake begynte den franske keiseren et for russerne farlig motangrep den 1. februar.<ref name="Petre145"/> Napoléon så at Bennigsen hadde rykket så langt vestover at det var mulig å treffe den russiske arméen i dens venstre flanke og bakre linjer. Han beordret Bernadotte å fortsette retretten for å friste Bennigsen til å avansere  vestover og inn i fellen. Marskalk Lannes med V korps og divisjonsgeneral Nicolas Léonard Bagert Bekers dragondivisjon skulle følge med den russiske general [[Johann Magnus von Essen]]s tilknyttede styrke nordøst av Warszawa. Disse styrkene kom i kamp ved slaget om Ostrolenka (i dag Ostrołęka) den 16. februar. Napoléon beordret korpsene til marskalkene Davout, Soult, Augereau, Murat og den keiserlige garden nordvestover mot Allenstein, mens marskalk Ney dekket gapet mellom hovedstyrken og .<ref>Chandler ''Campaigns'', s. 530-531</ref>

Den 1. februar 1807 var den russiske øverstkommanderende Benningsen svært heldig. Ordrene fra Napoléons stabssjef til Bernadotte ble gitt til en kurer som var fersk offiser, rett fra militærakademiet. Den uheldige unge mannen, ukjent med området, red rett inn i en gruppe med [[Kosakker]] og klarte ikke å ødelegge de hemmelige meldingene han hadde med seg. General Bagration fikk snart overlevert dokumentet og sendte det videre til Bennigsen. Så snart han mottok nyheten beordret Bennigsen sin armé til å trekke seg raskt tilbake mot Jonkendorf (i dag Jonkowo). Meldingene fra syv andre kurerer ble også tatt av kossakker så Bernadotte mottok ingen ordre fra Napoléons stabssjef før 3. februar og hadde da ikke mulighet for å nå frem til [[slaget ved Eylau]] som ble utkjempet den 7. og 8. februar.<ref>Chandler ''Campaigns'', s. 531</ref> I mellomtiden utkjempet de fremrykkende franske styrkene og de russiske og prøyssiske styrkene under retrett en  serie med trefninger ved Bergfried (i dag Berkweda) den 3. februar, ved Waltersdorf (i dag Wilczkowo) den 5. februar og ved Hoofe (i dag Dwórzno) den 6. februar.<ref name=Smith240/>