Redigerer Slaget ved Messines (avsnitt)

== Slaget ==
:{|
|[[Fil:Cquote1.svg|20px|sitat]] ''Mine herrer, vi skriver kanskje ikke historie i morgen, men vi kommer i det minste til å forandre geografien.'' [[Fil:Cquote2.png|20px|sitat slutt]]
|-
|style="font-size:85%"|Kommentar av general '''Herbert Plumer''' til sin stab kvelden før angrepet.
|}
[[Fil:DummyTreeHill63Messines1917.jpeg|thumb|Et kunstig tre ble brukt som observasjonspost på Hill &3 av australske styrker]]
Om morgenen den 21. mai 1917 åpnet britene, under [[general]] [[Herbert Plumer]], ild med 2&nbsp;000 [[artilleri|kanoner]] mot Wytschaetebogen (''Wijtschate''). De tyske posisjonene ble bombardert kontinuerlig fram til den 7. juni klokken 2.50.  De tyske posisjonene, [[tilfluktsrom]]mene og [[feltartilleri]]et ble i stor grad ødelagt. De tyske styrkene hadde riktignok blitt advart og kunne komme seg i sikkerhet lengre bak og kunne på den måten forberede seg til det kommende angrepet. Etter at artilleribombardementet opphørte tok de tyske styrkene seg tilbake til de raserte skyttergravene fordi de forventet en infanteriframrykking. Den britiske offensiven begynte klokken 3.10 med avfyringen av 19 [[mine]]r. I de påfølgende eksplosjonene døde omkring 10&nbsp;000 tyske soldater umiddelbart. Den 3. bayerske [[Divisjon (forband)|divisjonen]] ble nesten totalt utslettet. Dette resulterte i at det tyske forsvaret nesten totalt kollapset. Britiske, kanadiske og australske minører hadde gravd tunneler til et dyp på 15 til 30 meter under de tyske posisjonene og plassert ut til sammen 22 [[mine]]r. Hver mine bestod i snitt av 21 [[tonn]] [[sprengstoff]], den største minen ved [[St. Eloi]] bestod av 42 tonn [[ammonal]]. Eksplosjonen var den mest høylytte eksplosjon forårsaket av mennesker og kunne ifølge enkelte utsagn høres helt til [[Dublin]] og til den britiske statsministeren [[David Lloyd George]]s bosted i [[Downing Street|Downing Street 10]] i London. Tre miner eksploderte ikke ved antennelsen. En mine eksploderte i [[1955]] i en storm, men drepte bare ei [[ku]]. En annen mine ble funnet og desarmert av tyskerne. Ytterligere en mine ligger begravd, udetonert. Den sammenlagte lengden på tunnelene var 8&nbsp;000 [[meter|m]]. Etter eksplosjonen avfyrte det britiske artilleriet rundt 2&nbsp;250 kanoner mot de tyske posisjonene. Ni allierte divisjoner fra den britiske 2. armé gikk til angrep ved å anvende giftgass og 72 stridsvogner. Innen tre timer var frontlinjen tatt og tyskerne måtte trekke seg tilbake. Tyske motangrep ble forsøkt uten å lykkes og førte kun til at de allierte erobret mer land.