Redigerer Slaget ved Malplaquet (avsnitt)

== Følger ==
Som standard var i krigføringen i denne tid, ble slaget regnet som en alliert seier, fordi franskmennene trakk seg tilbake ved slutten av slaget, og lot Marlborough være igjen på slagmarken, men med dobbelt så store tap. I motsetning til de tidligere seirene til hertugen klarte den franske arme denne gang å trekke seg tilbake i god orden og var relativt intakt. De var derfor fortsatt en potensiell trussel for framtidige allierte operasjoner. 

Villars hevdet at et par franske nederlag som dette til, ville øydelegge den allierte arme<ref>I et brev til Ludvig XIV skrev han: «Si Dieu nous fait la grâce de perdre encore une pareille bataille, Votre Majesté peut compter que tous ses ennemis seront détruits.»</ref> og historikeren John A. Lynn skrev i ''The Wars of Louis XIV 1667-1714'' at seieren var en [[pyrrhosseier]]<ref>Lynn, 1999, ISBN 0-582-05629-2, s. 334: «Marlborough's triumph proved to be a Pyrrhic victory».</ref> men forsøket på å redde Mons var mislykket og festningen falt den 20. oktober. Likevel rystet meldingene fra Malplaquet, det blodigste slaget på 1700-tallet, Europa.  

Ryktet om at selveste Marlborough var omkommet ble en av de mest populære franske folkevisene, «[[Marlbrough s'en va-t-en guerre]]». For denne siste av sine fire store slagseirer fikk ikke Marlborough noe personlig takkebrev fra [[Anne av Storbritannia|dronning Anne]]. [[Richard Blackmore]]s ''Instructions to Vander Beck'' var det eneste av de engelske dikt som prøvde å hylle «seieren» i Malplaquet, mens det engelske [[Tory-partiet]] begynte å drøfte å trekke seg ut av alliansen så snart de dannet regjering året etter.