Redigerer Slaget ved Landskrona (avsnitt)

==Slaget==
Kampene ble innledet kl. 10.30 om formiddag da danskene foretok sine forflytninger til tross for kraftig ild fra det svenske artilleriet. De kom overraskende på svenskene som snart ble angrepet på høyre og venstre fløy. Den første som falt var en dansk major som ble drept av en kanonkule sammen med noen få av sine menn.

På den danske venstre fløyen hadde de gått rett inn i de svenske rekkene som var ledet av Karl XI. Han ville ikke vente med motangrep, og gikk på de fremste danske troppene ved en høy mur. Men resten av hæren hadde ikke fulgt etter. I noen få minutter slåss Karl XI og drabantskvadronen på 142 mann desperat og var nær ved å blir tilintetgjort, da de andre troppene kom fram i aller siste øyeblikk. Livregimentet kom til og klarte å ta seg over den høye muren hvor Karl XI hadde forskanset seg. Deretter drev de vekk danskene under sterk ild. Kampen utviklet seg til et eneste stort masseslagsmål og et blodbad for de danske soldatene som ble presset tilbake med store tap. De trakk seg tilbake over Ylleshede og sørvest helt til Asmundtorp, forfulgt av svenskene. Alt dette hendte i løpet av en halv time eller mer, på en usedvanlig varm dag med mer enn 30 varmegrader.<ref>Claes-Göran Isacson: ''Skånska kriget 1675-1679'', (Historiska Media 2000), side 87 </ref>

På den danske høyre fløy sto mesteparten av de uthvilte og nyankomne tyske troppene. Her var det nære på at det ble en katastrofe. Under mer dugelige offiserer gikk man til både frontal angrep og flankeomgående angrep på den svenske venstre fløy som blir satt under angrep fra foran, på flanken og i rygg. Svenskenes fløy hadde flyttet seg fra Tirup og deretter hadde den ene ende sør for Brinkagården ute i det løse. Svenskene kom i uorden og deres flanker ble rullet opp under dødelige kavaleriangrep anført av Christian V og prins Georg. Der skal kongen ha drept en offiser og to menige og såret flere andre. Den svenske høyre fløy var slått tilbake og feltmarskalk Simon Grundel-Helmfelt forsøkte å bringe sine styrker i orden på ny. Hesten ble truffet av en kule ved Brinkagården, falt og dro Helmfelt med seg. Han satt fast og prøvde iherdig å komme seg løs, men ble drept av en tysk løytnant i dansk tjeneste.<ref>Claes-Göran Isacson: ''Skånska kriget 1675-1679'', (Historiska Media 2000), side 89</ref>

=== Retrett til Tirups kyrka ===
[[Fil:Tirups kyrka2.jpg|miniatyr|Tirups kyrka - høsten 2005{{Byline|Henrik Sendelbach}}]]
Den svenske venstrefløyens kavaleri trakk seg tilbake til Tirup kyrka. Generalmajor Sperling hadde nå overtatt kommandoen etter Grundel-Helmfelts død. Det svenske infanteriet ble omringet av flere danske skvadroner og det endte med en blodig strid med blanke våpen. Da danskene nærmet seg svenskene ved kirkemurene i Tirup, hørte de tromming, skriking, skyting og et voldsomt spetakkel bak kirkemuren. Danskene ble forvirret over det de så og hørte. De trodde at det var reservestyrkene som hadde kommet den svenske venstre fløyen til unnsetning. Dermed gav de opp og trakk seg tilbake.

Det vist seg å være en krigslist fra svenske befal for de 4 000 bøndene fra [[Småland]] som hadde beroliget deres menn ved å fortelle at de kunne blir massakrert om de forsøkte å flykte fra kavaleristene. Ved å gjemme seg bak murene omkring kirken og samtidig passe på at de ikke ble for synlige, unngikk man at danskene skulle ane hva det var. Ved å bråke med våpen og vifte med faner gav de inntrykk av å være reservestyrker.<ref>Claes-Göran Isacson: ''Skånska kriget 1675-1679'', (Historiska Media 2000), side 90-91</ref>

=== Sammenstøt i senteret ===
Svenskene fikk nå tid til å sette inn et motangrep med sine reorganiserte styrker, for nå var balansen på deres venstre fløy sikret. Soldatene i det danske senteret oppdaget at deres venstrefløy var på flukt, og en uro spredde seg. Det svenske sentrum begynte å avansere med jevne skritt. De stoppet opp på kort avstand, musketerene la an og fyrte av en salve. De bommet ikke på så kort avstand og dansker i frontlinjen falt i bakken. Rüsensteen forsøkte å stoppet sammenbruddet ved å sette inn reservestyrken, men soldatene i reserven var merket av sjokket som den svenske taktikken skapte mot første linje og gikk i oppløsning etter kort tid. 

Da Christian V hadde pustet ut ved Tirup, oppdaget han at senteret var oppløst og drevet på flukt. Han kunne se at det svenske infanteriet på 2 000 mann marsjerte mot hans egne posisjon ved Tirup. Samtidig kom en større kavaleristyrke fra Asmundstorp mot ham. 

Han fikk samlet de gjenværende styrker og vendte dem mot Tirup i sluttet slagorden, men slaget var allerede tapt. Ved firetiden om ettermiddag kunne ikke danskene holde ut lenger. De var nødt til å bryte seg sørover mot Billebergåan i retning Norra Möinge, ikke langt fra Asmundtorp. Men til alt hell for danskene var det svenske infanteriet utmattet, og Christian V kom seg til Landskrona.<ref>Claes-Göran Isacson: ''Skånska kriget 1675-1679'', (Historiska Media 2000), side 91-93</ref>