Redigerer Slaget ved Krokusmarkene (avsnitt)

== Slaget ==
De påfølgende hendelsene er uklare, men et slag ble utkjempet mellom makedonerne og fokierne, antagelig da Filip forsøkte å forhindre fokierne i å forene sine styrker med soldatene til Ferai, og avgjørende, før athenerne hadde kommet.<ref name = Buckler74/> I henhold til Diodorus møttes de to hærene på en stor slette i nærheten av havet, antagelig i nærheten av Pagasai.<ref name = Buckler74/> «Krokusmarkene» i Thessalia passer for denne beskrivelsen, og slaget er derfor siden blitt kjent som «slaget på Krokusmarkene»; imidlertid er denne sletten så stor at det har vært umulig å bestemme slagmarken med nøyaktighet.<ref name = Buckler75>Buckler, s. 75.</ref>

Filip sendte sin menn i slag ved å bære en [[Laurbærkrans|krans av laurbær]], symbolet til [[Apollon]]; «ettersom han var en hevner... av helligbrøde, og han gikk i slaget under lederskapet, som det var, av guden.» <ref>Junianus Justinus VIII, 2</ref><ref name = Cawk66>Cawkwell, s. 66.</ref> En del av de fokiske leiesoldatene skal ha kastet fra seg sine våpen, smertet av deres smertelige samvittighet.<ref name = Cawk66/> I det påfølgende slaget, det blodigste som er nedtegnet i antikkens Hellas' historie, vant Filip en avgjørende seier over fokierne. Slaget synes å ha blitt vunnet ved være tallmessig overlegne og på grunn av motet til Filips kavaleri.<ref name = DSXVI35/><ref name = Cawk62/>

Da fokierne flyktet fra nederlaget, løp de mot havet hvor Kares' flåte hadde ankommet under slagets gang, men mange av dem ble drept mens de ble forfulgt, eller druknet mens de forsøkte å komme seg ut til de athenske skipene.<ref name = Sea447/><ref name = Buckler75/> Totalt skal rundt 6000 fokiske soldater ha blitt drept, blant dem også Onomarkos, og ytterligere 3000 ble tatt til fange.<ref name = Sea447/> Onomarkos ble enten [[Hengning|hengt]] eller [[Korsfestelse|korsfestet]] og andre fanger ble [[Drukning|druknet]], hvilket var det religiøse kravet for tempelplyndrere.<ref name = DSXVI35/> Denne straffen var formet for å hindre de beseirede å gi sine døde en ærefull begravelse; Filip kunne således fortsette å framstille seg selv som den fromme hevneren av den helligbrødre som var blitt begått fokierne.<ref name = Buckler75/> Buckler uttalte at: «Ikke skal man automatisk anta at en massedrukning ... ville sjokkere den greske verden. Selv den milde [[Isokrates]] mente at de fokiske leiesoldatene var bedre som døde enn levende... Fryktelig som straffen enn var, var den helt i overensstemmelse med Filips rolle som Apollons forkjemper.»<ref name = Buckler75/>