Redigerer Slaget ved Hydaspeselven (avsnitt)

== Slaget ==
Kongen av Hydaspes trakk opp langs den venstre bredden av Hydaspeselven og var innstilt på å slå tilbake forsøk på å krysse elven. Hydaspes er dyp og rask nok til at kryssing under motstand antagelig ville besegle skjebnen til hele den angripende styrken. Derfor avventet Aleksander i flere dager, med mange marsjer og tilbakemarsjer og psykologisk krigføring (han lot de lokale bøndene «vite» at han regnet vannet for høyt til å krysse, noe som kom Porus for øret.) En natt, etter at inderne hadde blitt sløve, krysset Aleksander Hydaspes med en liten styrke 25 km lenger oppe. Porus, som så at hovedstyrken under kommando av Krateros fortsatt var foran ham, trodde ikke at det var en betydelig kryssing og sendte bare en liten kavaleristyrke under sin sønn for å møte den. Styrken ble enkelt omringet og sønnen til Porus ble drept.

Da slaget faktisk startet, var kavaleriet til Aleksander til høyre, men han sendte en gruppe kavaleri rundt for å angripe inderne bakfra. Inderne var selvsikre med kavaleri på begge flanker, krigselefantene i midten og infanteri bak elefantene.

Disse [[krigselefant]]ene representerte en særlig vanskelig situasjon for Aleksander. De fleste av hans suksesser var på grunn av hans evne til å splitte fiendens linjer og drive sitt raske [[kompanjong-kavaleriet]] inn i åpningen. Dette ble brukt med knusende effektivitet både ved [[slaget om Chaeronea|Chaneronea]] og [[slaget om Gaugamela|Gaugamela]]. Men de indiske elefantene skremte de makedonske hestene. Bare lukten av disse utrolige skapningene tvang Aleksander til å endre sin strategi.

Aleksander startet slaget med et vanlig angrep på høyreflanken (indernes venstre) med forutsigbart resultat. Indernes venstreside ble svakt og Porus forsterket den siden med kavaleri fra høyre. Dette etterlot ingen til å møte det sirklende kavaleriet som angrep inderne bakfra. Dette var akkurat hva Aleksander ønsket. Han kunne ødelegge det indiske kavaleriet uten å bringe sine enheter til hest i nærheten av elefantene. Hadde det indiske kavaleriet ikke blitt ødelagt ville de ha truet hans falankser senere i slaget. De makedonske hestene kunne ikke støttet fotsoldatene mot det indiske kavaleriet på grunn av avstanden til elefantene. 

I mellomtiden hadde den [[makedonsk falanks|makedonske falanksen]] og det tilhørende persiske infanteriet rykket frem for å starte angrepet mot krigselefantene som ble stoppet sammen med store tap i infanteriet. [[Mahout]]ene til elefantene ble drept, og noen elefanter fikk senene bak i foten kuttet av, og Aleksanders styrke klarte til slutt å kue de indiske styrkene. Etter massive tap, overgav Porus seg, som var skadet i kampene. 

Tapstallene er vanskelige å fastslå, men det sies at inderne mistet hele sitt kavaleri, mange (mesteparten?) av sitt infanteri og over 100 krigselefanter. Aleksander fanget over 80 elefanter og mistet et stort antall i infanteriet. Tapene i kavaleriet var mye mindre til sammenligning. Historikeren [[Peter Green]] hevder at Aleksander mistet så mange som 4000 menn, for det meste falangitter. De bar hovedbyrden av kampene mot elefantene, siden hestene til makedonerne hadde nektet å gå nær dyrene.