Redigerer Slaget ved Hjørungavåg (avsnitt)

== Slaget ==
[[Fil:Olav Tryggvasons saga - Uvaeret Hjoerungavaag - H. Egedius.jpg|mini|350 px|Et fryktelig uvær kom under slaget]]Megaard skriver at det værharde havstykket omkring Stad utgjorde en vesentlig hindring for en angripende flåte. Mulighetene for å gennomføre et overraskende angrep nord for Stad var ganske små. 

Ifølge ''[[Fagrskinna]]'' måtte angriperne lete litt i blinde etter nordmennene, da de ikke fikk nøyaktige anvisninger om hvor de lå. Tilslutt gikk de lengre inn i fjordene og la til ved [[Hareidlandet]]. <ref>https://www.yumpu.com/no/document/read/18311434/kvar-mttest-nordmenn-og-jomsvikingar-johan-ottesen-historisk-</ref>I det de var i ferd med å rane til seg en buskap fortalte eieren at Håkon jarl lå med få skip like ved: «jeg vet ikke om han har ett skip eller to, i alle fall ikke mer enn tre», og mot [[Sigvalde jarl]]s råd sluker [[Bue Digre]] agnet. Han finner nordmennene i Hjørungavåg, ''«ikke med ett skip, men heller med halvannet hundre skip.»''<ref name="Fagerskinna115">Fagerskinna s. 115–116</ref> Begge hærene ordnet seg for strid. Sigvalde jarl og Håkon jarl dannet sentrum for hver sin hær, henholdsvis 20 skip og 60 skip. Håkon jarls sønn, Eirik Håkonsson, som rådde over like mange skip som faren, la seg mot fiendens fylking, den ene enden av den lange rekken av skip hvor Bue Digre og broren Sigurd var med 20 skip. I den motsatte enden av fylkingen lå Vagn Åkesson med ytterligere 20 skip. Vagn ble angrepet av Eiriks bror [[Svein Håkonsson]] som også styrte 60 skip. Det fortelles om både Eirikssønnene og jomsvikingene at de hadde store skip, men relativt få i forhold til forsvarerne.

Det er ingen grunn til å tvile når Snorre skriver at det ble en «hard og stygg strid», og innledningsvis gikk det ikke bra med nordmennene. Det falt mange menn på begge sider, men flest hos Håkon jarl. De fryktede jomsvikingene slåss både djervt og kvast. Det var så mange våpen, sier Snorre, som traff Håkon jarl at brynja hans ble slått i stykker til han bare slengte den av seg.

Vagn Åkesson gikk så hardt mot skipet til Svein Håkonsson at han tok til å vike, men ble berget av broren Eirik som kom til unnsetning, og Vagn trakk seg tilbake igjen. Eiriks skip la seg opp mot Vagns skip og gikk til nærkamp med hoggvåpen.

Da endrer slagets gang seg.