Redigerer Slaget ved Fodevig (avsnitt)

== Slaget ==
Den 4. juni [[1134]] gjorde Magnus den sterke landgang sammen med sin far og den danske leidangen (som var sagt å være på 20&nbsp;000 mann) på vestre side av Hammarsnäset og der på stranden fylket de kongelige sin hær klar for slag. Store deler av hæren var lite erfarne stridsmenn med dårlig utstyr og med dårlig lyst til ufred. Dessuten hadde Magnus valgt en høytidsdag til å sette den store, men dårlig disiplinerte hæren på land i håp om å unngå et tidlig motangrep. Dette ble ikke godt mottatt og skipene ble beordret lenger ut på vannet. Med seg hadde Magnus og kong Nils hele den danske kirkens representasjon fra alle landsdeler med synlig unntak av Skåne.

Erik hadde kalt til samling og rykket ut med sine rytterne i forveien mot landgangsstedet der de fant en stor, men dårlig sammensatt hær i [[fylking]]. Rytterne kastet opp en stor støvsky i den tørre dagen. Nils og hans følge hadde ved synet trukket seg tilbake og tok med seg hæren ned mot sandstrenden og skipene. Allerede før de første sverdslag hadde falt var den store leidangshæren i oppløsning.

Etter en samtidig kilde hadde Erik skaffet seg cirka tre hundre pansrede rytterne fra Tyskland, men få andre kilder bekreftet dette utover [[Saxo Grammaticus]] som opplyste i sin [[krønike]] at det var en «talrige rytterskare». Mot en allerede slagen fiende var rytterne et dødelig våpen som straks spredte menn i alle retninger og forårsaket blind panikk og et blodbad.

Bare Magnus den sterke og hans hird sammen med flere stormenn og de kirkelige representanter holdt stand, men ble nedkjempet av overmakten etter blodige nærkamper med drepte i mengder mens mesteparten av leidangshæren vadet ut i vannet mot skipene. Under panikken sank flere skip under vekten av mennene. Flere druknet i trengsel mellom Eriks stridsmenn og sine kamerater på skipene som hugget av hender og stakk ned dem som forsøkte å ta seg over relingen.

Kong Nils klarte å flykte fra slaget med en hest som førte ham til et skip lenger vekk, men måtte etterlate sin sønn som døde en tapper død sammen med hirden som var utryddet til siste mann sammen med Roskildebispen, fire [[Jylland|jyske]] bisper, en svensk biskop og 60 geistlige. Tilbake på slagmarken lå flere tusen drepte, de fleste var meiet ned muligens uten motstand.