Redigerer Slaget ved Fleurus i 1690 (avsnitt)

== Ettervirkning ==
Slaget ved Fleurus ble en komplett suksess, men uten resultat.<ref>Guizot</ref> Louvois, krigsministeren til Ludvig, ønsket at Luxembourg skulle beleire Namur eller [[Charleroi]], men [[Ludvig XIV av Frankrike|kong Ludvig]] var urolig  over styrkene til dauphinen ved Rhinen, og ga Luxembourg ordre om å sende en avdeling fra styrkene sin, før han tok til en med en stor beleiring. Louvois protesterte, men kong Ludvig ønsket å sikre seg at ingenting  «utrivelig» skjedde med kommandoen til sønnen.<ref>Wolf</ref> Likevel klarte Luxembourg å legge mye av landområdene øst for Brussel under seg.<ref name="lynn209">Lynn</ref>

Waldeck trakk seg etter hvert tilbake til Brussel der de skadde soldatene hans ble erstattet med menn fra [[garnison]]en.<ref name="lynn209">Lynn</ref> Spanske soldater under Gastañaget slo seg sammen med den allierte hovedearméen, og det samme gjorde greven av Tilly med soldater fra [[Liège]] og [[Brandenburg]] den 22. juli. Den 2. august slo styrkene til kurfyrsten av Brandenburg seg sammen med Waldeck og den allierte arméen talte nå 55&nbsp;000 mann. Med denne styrken marsjerte den allierte arméen til Genappe, og videre til Nivelles den 7. august.

Resten av felttog-sesongen i De spanske Nederlandee gikk relativt rolig for seg. Boufflers slo styrkene sine sammen med Luxembourg for en kortere periode, men sent i august reiste han tilbake til området mellom Sambre og Maas. Etter en rekke småtrefninger dro både de allierte og franskmennene tilbake til vinterkvarterene sine i oktober. Luxembourg plasserte forsiktig mennene sine på fiendtlige områder, mens de allierte slo leir i og rundt [[Maastricht]]. Hanoverne vendte  tilbake, mens mange fra Brandenburg og [[Lüneburg]] innkvarterte seg i festningene i De spanske Nederlandene.<ref name="lynn209"/>