Redigerer Slaget ved Filippi (avsnitt)

== Det andre slaget ==
Den samme dagen som det første slaget, klarte den republikanske flåten, som kontrollerte det [[joniske hav]], å avskjære og ødelegge triumvirenes forsterkinger (to legioner og andre tropper og forsyninger, ledet av  [[Domitius Calvinus]]). Av den grunn ble den strategiske posisjonen til Antonius og Octavian svært utsatt, siden de allerede utplyndrede områdene i Makedonia og [[Thessalia]] ikke klarte å holde deres hær med forsyninger stort lenger. Brutus på sin side kunne lett få forsyninger over havet. Triumvirene måtte sende en legion sør til [[Akhaia]] for å hente nye forsyninger. Moralen til legionærene steg da de fikk nye lovnader om 5000 denarer til hver soldat og 25&nbsp;000 til hver centurion.

På den andre siden sto liberatorenes hær uten den beste strategen på lederstolen. Brutus hadde mindre militær erfaring enn Cassius, og, enda verre, han kunne ikke oppnå den samme respekten fra sine allierte og soldater, til tross for at han etter slaget tilbød en gave på 1000 denarer til hver soldat.
[[Fil:Phil3.png|thumb|300px|right|Slag nummer to]]

For å unngå å bli utmanøvrert ble Brutus tvunget til å utvide forsvarslinjen i sør, parallelt til via Egnatia, og bygge flere fortifikasjonsposter. Brutus' defensive posisjon var fortsatt sikker; han holdt til på høy grunn og hadde en trygg kommunikasjonslinje til havet. Han ventet fortsatt med å gå til slag, for han sto fast på sin opprinnelige plan om å utnytte den overlegne marinen han var i besettelse av. Uheldigvis var hans soldater utslitt av forsinkelsestaktikken og krevde et nytt forsøk på et åpent slag. Det er sannsynlig at Brutus og hans offiserer fryktet risikoen for at deres soldater kunne desertere til fienden om de ikke opprettholdt sin makt over troppene. Plutark skriver at Brutus ikke hadde mottatt nyheten om at Domitius Calvinus' hadde lidd nederlag i det joniske av. Derfor, da noen av de østlige allierte begynte å desertere, ble Brutus tvunget til å angripe om ettermiddagen 23. oktober. Som han sa det: «Det virker som om jeg må føre krig som [[Pompeius den store]], ikke så mye beordring som å bli beordret.»

Slaget endte i nærkamp mellom de to hærene av godt trente veteraner. Piler og kastespyd ble stort sett ignorert til fordel for nærkamp med sverd, noe som førte til at dødstallene ble svært høye. Mot slutten ble Brutus' angrep slått tilbake, og hans soldater ble forvirret da rekkene deres ble brutt. Octavians soldater klarte å ta portene til Brutus' leir før den flyktende hæren klarte å innta sine defensive posisjoner. Dermed klarte ikke Brutus' menn å reposisjonere seg, og triumvirenes seier var et faktum.

Brutus klarte å trekke seg tilbake til fjellområdet like ved med en styrke på kun fire legioner. Da han så at kapitulasjon og fangenskap var uunngåelig, begikk han selvmord.