Redigerer
Slaget ved Cádiz i 1702
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Landgang og plyndring === [[Fil:Battle_of_Cadiz_1702.PNG|miniatyr|300x300px|Slaget ved Cádiz 1702.]] Landgangen fant sted den 26. august i frisk vind, og førte til at de tapte 25 landgangsfartøy og 20 mann druknet.<ref name="francie46"/> Ild fra et 4-kanoners spansk batteri, og et angrep fra en kavaleriskvadron gav de allierte motstand under landgangen. De fremste rekkene av de allierte styrkene besto av grenaderer som drev de spanske kavaleristene tilbake. En av de allierte offiserene, oberst James Stanhope, som senere ble britisk øverstkommanderende i Spania, hyllet motet til det engelske og spanske soldatene i den lille trefningen og innrømte at 200 flere kavalerister ville ha hindret de allierte i å gå i land.<ref>Stanhope: ''History of the War of the Succession in Spain,'' s. 54</ref> Fra landingsstedet gikk styrkene til Ormonde mot Roten. Byen ble funnet tom (selv om guvernøren og noen av innbyggerne kom tilbake etter en stund og tok imot de). De allierte var der i to dager, satte i land hester og forsyninger. Selv om militærmakten forble hos engelskmennene og nederlemderne, ble prins Georg satt til å styre den sivile administrasjonen i alle byene de allierte okkuperte. Han delte ut et manifest som ba spanjolene om å støtte Huset Østerrike. Enkelte kom fram for å støtte de allierte i Roten, noe som var bra for den østerrikske representanten som var avhengig av lokale støttespillere som så kunne ta kontakt med andre innbyggere. De spanske myndighetene hadde derimot tatt tiltak for å hindre at de lokale deserterte til de allierte, og truet med å henge alle som hadde på seg et av manifestene til prins Georg.<ref name="francie47">Francis: ''The First Peninsular War: 1702–1713,'' s. 47</ref> De allierte gikk videre for å ta Fort St. Catherine, før de gikk inn i byen Aler Puerto de Santa María. Ormonde slo opprinnelig leir utenfor byen, men feilen var å la dem vende tilbake.<ref name="francie47"/> Soldatene fant byen full av ubevoktede varehus fulle av varer, og kjellere fulle av vin og brennevin, det meste eid av engelske og nederlandske handelsmenn som drev forretninger under spanske navn. Mennene tok seg til rette, mistet kontroll, og begynte å plyndre og ødelegge, ikke bare varehusene, men og klostre og kirker.<ref name="francie48">Francis: ''The First Peninsular War: 1702–1713,'' s. 48</ref> Prins George var fortvilet og sendte hjem en rapport som fordømte handlingen til offiserene, særlig Ormondes underordnede, Henry Belasys (Ormondes nestkommanderende), O’Hara og den nederlandske baron Sparr, som han holdt ansvarlig for å overtale Ormonde til å innkvartere soldatene i byen.<ref name="francie48"/> Marinen var først ikke involvert i plyndringen, men falt snart for fristelsen og tok sin del. Saken var at erkehertug Karl fikk et stort tilbakeslag som følge av oppførselen til mennene til Ormonde, som ifølge Trevelyan, plyndret St. Maria til «bare veggene sto tilbake».<ref>Trevelyan: ''England Under Queen Anne: Blenheim,'' s. 265</ref> En lokal engelsk handelsmann skrev nedsettende, «flåten vår har etterlatt en så ekkel stank hos spanjolene at det vil ta en hel mannsalder å utrydde den.» Dette endte alt håp om at de lokale innbyggerne skulle desserte til Filip V og slå seg sammen med de allierte, og ble en oppmuntring for Bourbon-propagandaen.<ref>Roger: ''The Command of the Ocean: A Naval History of Britain 1649–1815,'' s. 166</ref> Rooke selv rapporterte at «den umenneskelege plyndringen av Port Saint Mary laget mye støy til sjøs og på land, og vil gjøre så gjennom kristendommen.»<ref>Francis: ''The First Peninsular War: 1702–1713,'' s. 49</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon