Redigerer Slaget ved Brunete (avsnitt)

== Virkninger ==
Republikken lyktes verken i å skaffe seg kontroll over veien til Extremadura eller avskjære de nasjonalistiske styrkene ved Madrid, men erobret et landområde på rundt 50 [[km²]], samt landsbyene Villanueva de la Cañada, Quijorna og Villanueva del Pardillo fra nasjonalistene. De erklærte derfor aksjonen som en suksess og utropte seg selv til seierherrer. Tilsvarende gjorde nasjonalistene, da de hindret republikken i å nå sine militære mål.

Tapet i mannskaper var imidlertid langt større for republikken, som hadde satt inn alle [[De internasjonale brigadene|de fem internasjonale brigadene]] og de beste kommunistiske styrkene i nøkkelroller, alle med en sovjetisk rådgiver ved siden av de sentrale kommandantene. Tapene var enorme, rundt 25&nbsp;000 mann, 80% av de ansede styrke og 1/3 av flystyrken som ble satt inn. Massehenrettelsene innen Líster styrker gjorde at hans kommando imidlertid var satt ut av spill. 

Kampene, den militære ledelsen og oppfatningen om at propagandaen var viktigere enn menneskelivene, var katastrofal for kampmoralen innen de internasjonale brigadene, og det måtte tys til sterke maktmidler for å holde disse under kontroll og slå ned tilløpene til [[mytteri]]. Blant annet ble det opprettet en egen «konsentrasjonsleir», hvor rundt 4&nbsp;000 mann ble sendt i tre måneder fra 1. august. Både [[Juan Modesto|Modesto]] og [[Karol Świerczewski|general Walter]] utplasserte maskingeværposisjoner bak fronten med ordre om å skyte enhver som trakk seg tilbake, uansett begrunnelse. Spenningene mellom de spanske og de internasjonale soldatene økte, hvor spanierne så de internasjonale soldatene som fremmedlegemer, kunne ikke fordra å stå under kommando av utlendinger som ikke snakket deres språk. Samtidig følte de internasjonale soldatene at de bare kunne ofres da de alltid ble satt til de farligste oppgavene.

Samlet gjør disse virkningene av slaget at dette ble en strategisk seier for nasjonalistene.

Politisk var det et tap for republikken at aksjonen ikke nådde sine mål, og hindret heller ikke nasjonalistenes framgang under kampene i nord.