Redigerer Slaget på Norderhov (avsnitt)

===Sagn om Anna Colbjørnsdatter===
Ifølge tradisjonen skal prestefruen [[Anna Colbjørnsdatter]] ha traktert svenskene på Norderhov og skjenket dem med brennevin slik at de ble fulle{{Trenger referanse}}. Sagnet tillegger henne avgjørende betydning for utfallet av hendelsen, men det er meget usikkert om dette er sant. Anna skal ha sendt melding til nordmennene på Stein om svenskene{{Trenger referanse}}, men det finnes ingen opptegnelser som støtter at hun skjenket dem fulle. Ifølge [[Andreas Bussæus]]’ «Historisk Dag-Register over den stormægtigste Monark Kong Friedrich den Fierdes Levnets og Regjerings Begivenheder og Tilfælde», utgitt i København [[1777]], var det en «bondepike» som ga nordmennene melding om svenskene på Norderhov. I et brev av [[13. august]] [[1729]], fra Anna til pleiesønnen [[Joachim Frederik Ramus]] i København, sier hun imidlertid følgende om hendelsen:

{{Quote|[...] Da Fienden havde indqvarteret sig her i Gaarden, hvilket ikke gik af for mig uden stor baade Forskrækkelse og Forliis, som vel er bekjendt, men dog udi alt dette gjorde Fienden saa sikker og tryg, at han ventet sig ingen Fare, indtil Vores kom, som jeg vel forud vidste skulde komme, og attaqverede dem her paa Gaarden imellem Husene, slog Fienden paa Flugten, tog deres Obriste Løwen med flere svenske Officierer fangen, og mange bleve døde paa Stedet, formedelst hvilken lykkelig Action baade Kongsberg og hele Districtet blev frelst fra en truende Fare og Ulykke [...]|Anna Colbjørnsdatter brev}}{{Trenger referanse}}

Brevet var egentlig en ansøkning til kongen om å få disponere arven etter de avdøde sønnene Daniel og Christian. Sammen med rapporten i kallsboken er disse det eneste faktiske bevis på de omtalte hendelsene på Norderhov. Resten er basert på sagn og lokale fortellinger om hva som skjedde. Hendelsen i seg selv ble først publisert i bokverket «Norges, Sveriges og Danmarks Historie til Skolebrug» av [[Peter Andreas Munch|P. A. Munch]] i [[1838]]. Anna Colbjørnsdatter fikk siden heltinnestatus, og hennes innsats ble minnet i [[Bjørnson]]s fedrelandssang, i linjen ''Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn.''{{Trenger referanse}}