Redigerer Slaget på Bergens våg (avsnitt)

=== Diplomatiske forpostfektninger ===
[[Fil:Frederik 3 by window.jpg|thumb|left|Kong Fredrik III. av Danmark.<br /><small>Ukjent maler.</small>]]
En forutsetning for et engelsk angrep på nederlandske skip i en nøytral dansk-kontrollert havn var samarbeid med, eller i det minste stilltiende godkjenning av, kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Fredrik III]]. Riktignok var han bundet av flere avtaler med Det Nederlandske Forbund, men forholdet mellom de to statene var ikke uten friksjon. Det nederlandske monopolet på handelen med Ostindia og Afrika hindret utviklingen av den danske handelen, dessuten var forholdet anstrengt etter at Nederland ikke gav Danmark den forventede støtten under [[Karl Gustav-krigene|den andre nordiske krig]]. 

Etter [[slaget ved Lowestoft]] gjorde Fredrik III tilnærminger til England. Han gikk ut fra at dersom England hadde sjøherredømmet, ville mange nederlandske handelsskip søke tilflukt i danske havner, og kongen lekte med tanken om å konfiskere den rike lasten for å bli i stand til å sanere den danske statsgjelden. 

14. juni foreslo den engelske utsendingen, Sir Gilbert Talbot, å sette inn engelske skip og dele byttet. Da kongen ikke direkte avviste forslaget, informerte Talbot sin regjering om at danskene var samarbeidsvillige. Den engelske overbefalshaveren, [[Jakob II av England|Hertugen av York]], sendte omgående informasjon og autorisasjon til jarlen av Sandwich. Dette skjedde før krigsrådet 27. juli, og dannet grunnlaget for den etterfølgende engelske operasjonen i norske farvann.<ref name=FourDaysBattle1/> Faktum var at kong Fredrik ikke våget et brudd med Nederland. Han gikk ut fra at han kunne beholde sin status som nøytral og likevel få tak i sin del av det nederlandske byttet som motytelse for å holde seg i ro. Kongen sendte ordre til øverstkommanderende i Norge, general [[Claus von Ahlefeldt]] på Bergenhus, om at han skulle protestere på det engelske angrepet, men ikke foreta seg noe ut over det.<ref name=JamesJones163/> 

Både den engelske og danske kongen håpet å få tak i byttet uten at pengene havnet i statskassen, men i deres personlige formue. Kong Karl hadde gitt Lord Sandwich beskjed om å ordne dette. Edward Montagu, Lord Sandwich sendte en slektning med samme navn, Edward Montagu Sandwich, sammen med Teddiman for å se til at alt gikk etter planen. Teddiman hadde fått ordre om å handle så raskt og slagkraftig som mulig, for å hindre innblanding fra den britiske hovedflåten, noe som ville gjøre hemmelighold av hvor pengene ble av vanskelig.